KORONAPROLOGEN

I 2003 utløst SARS-epidemien sjokkbølger gjennom Asia og befolkningen hamstret ansiktsmasker
I 2003 utløst SARS-epidemien sjokkbølger gjennom Asia og befolkningen hamstret ansiktsmasker

Det er ikke første gangen kinesisk koronavirus sjokkerer verden

Før SARS-CoV-2 skapte koronaepidemien, hadde vi også SARS-CoV-1.

Publisert Sist oppdatert

Koronaprologen

I denne artikkelserien tar Minerva opp bakenforliggende hendelser forut for koronapandemien.

Den 21. februar 2003 sjekker den 64 år gamle kinesiske doktoren Liu Jianlun inn på rom 911 på Metropole Hotel i Hongkong.

Liu vet det ikke selv ennå, men hans reise til Hongkong er den første i en serie hendelser som resulterer i at 8000 mennesker smittes av et hittil ukjent virus, hvorav livet kreves av 700 av dem. I Hongkong er Liu pasient null.

Allerede fem dager før reisen til Hongkong har Liu merket enkelte symptomer. Han har lett pustebesvær, men vurderer ikke dette som alvorlig nok til å avlyse reisen til Hongkong der han skal delta i et bryllup. Og ved ankomst i Hongkong føler han seg frisk nok til å utforske byen sammen med sin svigerbror.

Det er først dagen etterpå, den 22. februar, at Liu skjønner at noe er alvorlig galt. Det som startet som en mild forkjølelse, har utviklet seg til feber og akutt pustebesvær.

Fremfor å dra i bryllupet, sjekker derfor Liu rett inn på sykehuset Kwong Wah, kun fem kvartaler fra hotellet. På sykehuset frykter de at Liu kan være smittet av fugleinfluensa, og legger han rett inn på intensivenheten. Liu advarer samtidig personalet mot å ha nærkontakt med ham, og sier han bærer på en svært smittsom og potent sykdom.

Dagene før Liu ankom Hongkong har WHOs kontor i Beijing mottatt beskjed om at en ukjent og smittsom sykdom allerede har drept over 100 personer på under en uke i Guangdong. Kinesiske myndigheter har på sin side opplyst til WHO at utbruddet ser ut til å være under kontroll og at kun fem personer ser ut til å være døde som følge av utbruddet.

Men i en av sine aller siste bevisste stunder opplyser Liu om at situasjonen i Guandong er annerledes enn den kinesiske myndigheter så langt har informert om. Liu, som selv er nyrespesialist, har arbeidet med å få kontroll på epidemien i Guangdong, men mange, inkludert helsepersonellet, er blitt syke, og de er usikre på hvorfor.

Men Lius advarsel kommer for sent.

En ukjent sykdom sprer seg

En lege og fem sykepleiere på Kwong Wah blir alle smittet av Liu. Og samtidig er en global helsekatastrofe igangsatt på Metropole Hotel.

Senere undersøkelser har vist at Liu til sammen smittet 17 andre gjester på hotellet.

Hvordan dette gikk til, er fremdeles ukjent, men en teori går ut på at han skal ha kastet opp i gangen og at arbeidet med å rengjøre fylte luften i etasjen med smittsomme partikler.

Det vi uansett vet sikkert, er at i samme etasje som Liu fantes tre kvinner fra Singapore, en amerikansk forretningsmann ved navn Johnny Chen, og en kvinne og hennes mann fra Toronto – som alle ble smittet av viruset. De setter i gang et globalt utbrudd av et virus ingen ennå kjenner til.

Kvinnen fra Toronto reiser hjem dagen etterpå. Hun starter et utbrudd i Canada som ender opp med å drepe 44 personer, inkludert henne selv og hennes sønn. De tre kvinnene fra Singapore ender alle opp på sykehus på i hjemlandet, men blir friske igjen. En av dem ender likevel opp med å smitte over 20 nye personer, inkludert sin egen far. Han blir den første i Singapore som dør av sykdommen.

Det er likevel den kinesisk-amerikanske forretningsmannen Johnny Chen vi skal følge.

Den 23. februar sjekker han ut av Metropole Hotel i Hongkong og reiser videre til Hanoi. Nå begynner også Chen å føle seg dårlig. Den 26. februar oppsøker han derfor det franske sykehuset i Hanoi. Der blir han tatt imot av den italienske legen Carlo Urbani, som er ekspert på smittsomme sykdommer og er utstasjonert i Asia av WHO.

Det tar ikke lang tid før Urbani oppfatter at Chen lider av noe som er nytt og noe som er veldig alvorlig.

Han varsler WHO allerede to dager etterpå. Urbani blir også den første som skriver ned symptomene og sykdomsforløpet Severe Acute Respiratory Syndrom og er kreditert som den første som oppdaget SARS-viruset.

Urbanis oppdagelser setter hele verden i akuttberedskap, men heller ikke Urbani kjenner ennå virusets fulle potensial.

11. mars setter Urbanis seg på et fly til Bangkok, der han skal holde et foredrag om tropiske sykdommer, men etter at han lander, begynner også Urbani å føle seg dårlig. Han legges umiddelbart inn på sykehus. Samtidig er situasjonen på hans egen klinikk i Hanoi i ferd med å spinne ut av kontroll. 12. mars stenges det franske sykehuset i Hanoi, etter at 26 ansatte har utviklet former for pustebesvær og lungebetennelse. Urbani selv dør av sykdommen 29. mars, og donerer med sine siste åndedrag sine egne lunger til forskning.

I Hongkong er situasjonen ikke noe mindre dramatisk. 14. mars er 39 sykehusansatte fordelt på tre sykehus under behandling for influensalignende symptomer, 24 av dem med tegn på lungebetennelse og i kritisk tilstand.

Varsellampene har nå begynt å blinke for alvor og WHO har også involvert Global Outbreak Alert and Response Network (GOARN), som ankommer samme dag i Hanoi.

Dagen etter sender WHO ut de første definisjonene på den nye sykdommen SARS og ber flyselskaper og reisende om å være på vakt mot symptomene. Dagen etter, 16. mars, opplyses det om at det finnes 150 mulige SARS-tilfeller verden over.

Dette fremtvinger også en endring av tankesett i Beijing. Et team fra WHO hadde allerede ankommet Kina 23. februar for å undersøke utbruddet i Guangdong, men disse blir av kinesiske myndigheter gjentatte ganger nektet å reise til Guangdong.

17. mars velger kinesiske myndigheter likevel å gi sin første offisielle redegjørelse til WHO om utbruddet i Guangdong. Og 3. april får WHOs eksperter for første gang lov til å reise inn til Guangdong for å observere den kinesiske epidemien. Kinesiske myndigheter avsetter også helseministeren som har lagt lokk på utbruddet i Guangdong, og bedyrer at de fremover vil praktisere åpenhet rundt situasjonen i eget hjemland.

16. april finner også WHO synderen. Sykdommen SARS, som først ble beskrevet av Carlo Urbani, er forårsaket av et nytt og hittil ukjent koronavirus, som får navnet SARS-CoV-1.

Kinesisk hemmelighold satt andre i fare

Av WHO omtales SARS som en fryktelig sykdom som utvikler seg raskt og fører til høy dødelighet. De fleste som får viruset utvikler influensalignende symptomer fulgt av infeksjoner i nedre luftveier og komplikasjoner i magetarmkanalen. Omtrent 25 prosent av pasientene med SARS vil utvikle respirasjonssvikt og 10 prosent bukke under til tross for intensiv behandling. Atypiske tilfeller med uvanlige symptomer gjør også tidlig diagnose vanskeligere.

Å diagnostisere SARS krever derfor årvåkenhet og kjennskap til enhver kontakthistorie for kjente SARS-tilfeller, og oppdatert kunnskap om den nåværende utbredelsen av SARS i området.

I 2003 var man heldige og hadde dette. Smittekjeden som var i ferd med å sette i gang en global epidemi ble oppdaget tidlig og sporet tilbake til Liu Jianluns ankomst på Metropole Hotell i Hongkong. Slik kunne alle som hadde vært i kontakt med ham varsles og settes isolasjon, slik at epidemien ble stanset før den spredte seg ukontrollert.

Om erfaringene fra SARS-epidemien skriver WHO likevel følgende:

«I vår globaliserte tidsalder forventer verdenssamfunnet nøyaktig, fullstendig og tidsriktig informasjon om sykdommer som ikke respekterer internasjonale grenser...

...Noen av de berørte landene praktiserte ikke åpenhet om SARS-utbruddet, bagatelliserte omfanget og forsøkte å bevise at det var noe annet. Denne forsinkelsen i å erkjenne sykdommen bidro til en generell mistillit til folkehelseinformasjonen. I Kina, for eksempel, fikk den alvorlige luftveisinfeksjonen som til slutt ble kjent som SARS, lov til å spre seg urapportert i den sørlige provinsen Guangdong i minst tre måneder, fra november 2002, før dens tilværelse ble erkjent.»

Et nytt varsel

Den 30. desember 2019 kommer den 33 år gamle legen Li Wenliang over en pasientrapport skrevet av sykehusdirektør Ai Fen på sykehuset i Wuhan, i Kina. Rapporten omtaler en pasient med influensaliknende symptomer, men som ikke responderer på tradisjonell behandling. I rapporten er ordene «SARS-coronavirus» sirklet rundt av Ai Fen.

Li tar et skjermbilde av rapporten og deler den med noen venner fra medisinstudiet. Delingen av informasjonen fra Li sprer seg som ild i tørt gress i Kina. Til slutt blir Li og flere andre som har delt rapporten kontaktet av politiet i Wuhan og bedt om skrive under på et brev om at de ikke lenger skal dele desinformasjon om den nye sykdommen i Wuhan.

Sykdommen Li varslet om har siden fått navnet Covid-19, og forårsakes av viruset som har fått navnet SARS-CoV-2, og er i samme virusfamilie som det første SARS-viruset. Hvorvidt navnet SARS skal benyttes er fremdeles er gjenstand for diskusjon.

WHO velger konsekvent ikke å bruke navnet på viruset SARS-CoV-2, men referer i stedet til det som viruset som forårsaker Covid-19, med den begrunnelse at bruken av virusets navn er egnet til å skremme. Andre fagmiljøer argumenterer på sin side for at SARS-CoV-2 er virusets rette navn.