Kirken, det frie marked og kapitalismens ånd

Å forsvare kapitalisme og markedsliberalisme i Den norske kirke er i dag som å argumentere for for homofilt samliv på 80 tallet. Likevel likner kirken stadig mer på en markedsaktør.

Publisert Sist oppdatert

Max Weber kobler i sin kjente bok «den protestantiske etikk og kapitalismens ånd», protestantismens etos, med vekt på nøysomhet og hardt arbeid, og kapitalismen, der dette fungerer som en drivkraft for innovasjon og produksjon. Et nærliggende eksempel på en et slikt etos finnes hos Hans Nielsen Hauge, og bevegelsen som tok hans navn, haugianerne.

I amerikansk evangelikal kristendom finnes det en sterk kobling til kapitalisme som en garanti for individets rettigheter til frihet, økonomisk vekst og rikdom. Tilsvarende stor i evangelikale miljøer er motstanden mot statlig styring og kontroll, dette blir sett som en sosialistisk trussel, og i disse miljøene er sosialisme ensbetydende med “ugudelig kommunisme.”

Markedskreftene er syndige

Dette står i skarp kontrast til Den norske kirke(Dnk) som, inspirert av frigjøringsteologiens marxistiske lesning av evangeliene, er grunnleggende negativt innstilt til kapitalismen og enhver form for markedsliberalisme. Kapitalismen blir sett på som en destruktiv og undertrykkende kraft, som fører til økte forskjeller og utnyttelse av jordens fattige.

Et av de mest fremtredende trekkene med hvordan Dnk ved sine biskoper, råd og prester fremstår i den offentlige debatten, er hvordan den har tatt en tydelig posisjon på den politiske venstresiden. Slik følger den også venstresiden i sin kritikk av “det frie markedet”.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS