Siste selger på torget

Mens verden omstiller seg, mener Norge at det eneste ansvarlige er å kjempe for å være siste oljeselger på torget. Den viktigste forklaringen er oljelobbyens totale definisjonsmakt.

Publisert   Sist oppdatert

Norge er et land som gjør mye rett. På omtrent alle internasjonale målinger er vi blant de beste i klassen på ulike områder. Med unntak av ett: I arbeidet med å kutte klimagasser og omstille fra høyutslipps- til lavutslippsøkonomi er Norge en sinke. På Germanwatch og CANs klimaindeks ligger vi langt etter de beste. Helt i toppen finner vi våre naboland Sverige og Danmark sammen med det konservativt styrte Storbritannia. På mandag gikk derimot Norge helt til topps på en klimakåring, nemlig i den europeiske konkurransen om hvem som subsidierer fossilnæringen mest. På andreplass i den lite ærefulle kåringen kom Estland.

Det er en kjent sak at fossil energi er årsaken til klimakrisen. Olje- og gassutvinning er Norges desidert største kilde til klimagassutslipp. Men oljeproduksjonen er bare en liten andel av utslippene fra oljeutvinning. De største utslippene kommer fra forbruket av olje. Disse utslippene er mange ganger større enn hele Norges utslipp.

Allikevel er det en ugjennomtrengelig mur mellom oljepolitikken og klimapolitikken. De største partiene i Norge, sammen med oljenæringen selv, er tydelige på at det skal bli flere oljeplattformer i havet utenfor Norge. Det vil ikke føre til og ødelegge for verdens klimainnsats, mener de. Snarere tvert imot sier de at det er en del av løsningen. Hvordan tror de det ser ut utenifra?

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her