Venstre kan gjøre Norge mindre avhengig av oljeprisen

Venstres inntog i regjeringskontorene har gjort Solberg-regjeringen grønnere: I den nye regjeringsplattformen fremheves klima som den andre av syv store utfordringer. Venstre fikk også viktige konkrete gjennomslag for å nå klimamålene. Det viktigste av dem er en flat CO2-avgift på minst 500 kr/tonn for alle utslipp i ikke-kvotepliktig sektor.

Men innenfor oljepolitikken er det færre tegn på grønn dreining, utover at noen flere sårbare områder skal skjermes. Det første kulepunktet om olje i plattformen fremhever betydningen av forutsigbare rammevilkår – ikke akkurat et signal om at endringer er på vei. Det fastslås også at man skal «videreføre dagens praksis med jevnlige konsesjonsrunder for å gi tilgang på nye letearealer». 24. konsesjonsrunde skal gjennomføres, dog med noen ekstra miljøhensyn. Etter at plattformen var klar, valgte sågar Olje- og energiminister Terje Søviknes å fremheve at oljepolitikken ligger fast, og avviste at det kan være aktuelt å se på oljeskatteregimet.

Stor avstand

Det falt neppe i god jord hos Venstres ferske regjeringsmedlemmer. For avstanden til politikken Venstre gikk til valg på i stortingsvalgprogrammet, er stor. Venstre vedtok på sitt landsmøte i fjor å si nei til 24. konsesjonsrunde. Vår ferske klima- og miljøminister Ola Elvestuen advarte mot vedtaket, fordi det ville være umulig å innfri. Han tapte kampen på landsmøtet, men fikk rett i sin vurdering.

Venstre mener også at man må fjerne leterefusjonsordningen og redusere friinntekten i oljeskatten, og at man skal vurdere å redusere statens eierskap i Statoil, og dens direkte eierandeler på sokkelen (SDØE). Ingenting av det finner man igjen i regjeringsplattformen. Betyr det at Venstre ikke vil få noen oljegjennomslag utover områdene som er skjermet fra oljeleting? Og, viktigere, at oljepolitikken fortsatt i liten grad vil være preget av klimahensyn