KOMMENTAR

Mediene har sviktet sitt samfunnsoppdrag i et av pandemiens viktigste spørsmål

Lablekkasjeteorien har vært en seriøs teori i mer enn et år. Hvorfor gikk det opp for de store norske mediene først nå?

Publisert Sist oppdatert

«Det ble avvist som en konspirasjonsteori. Nå tenker stadig flere eksperter nytt om koronavirusets opphav.» Det var overskriften på en artikkel i Aftenposten for et par uker siden. Men overskriften tildekker like mye som den skjuler – og det den skjuler, er en grov svikt av norske medier.

Men la oss først spole litt tilbake: Bakgrunnen for Aftenpostens artikkel er at president Joe Biden har sagt at amerikanske myndigheter vurderer teorien om at SARS CoV-2 unnslapp fra et laboratorium i Wuhan, som plausibel, og som en hypotese som må undersøkes på lik linje med andre hypoteser. Bidens uttalelser kommer bare få uker etter at opprop fra atten forskere i Science 13. mai, som tok til orde for å undersøke laboratoriehypotesen på lik linje med det som fortsatt må regnes som hovedhypotesen, nemlig at viruset smittet direkte fra dyr til mennesker (zoonose). Oppropet var delvis et svar på WHO-rapporten fra slutten av mars, som beskrev laboratorieteorien som «ekstremt usannsynlig». I måneden som er gått siden den gang, har laboratorieteorien nådd amerikansk mainstream for fullt:

At teorien nå tas på alvor, betyr – for ordens skyld – slett ikke det er bevist at den er sann, eller at Biden eller alle disse atten forskerne mener at laboratorieteorien er mer sannsynlig enn hypotesen om naturlig opphav. Personlig har jeg ikke sterke meninger om sannsynligheten for de konkurrerende teoriene. I fravær av bedre data er det da også krevende for både lek og lærd å sette sannsynligheter på de ulike variantene av de forskjellige hovedhypotesene. Det Bidens uttalelse og oppropet i Science i stedet illustrerer, er at laboratorieteorien er plausibel nok til at den nettopp må tas på alvor.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her