KOMMENTAR

Jeg lurer på hva alle tiltakene gjør med oss – økonomisk, selvsagt, det er grundig dekket overalt – men også psykologisk, skriver Ivar Staurseth.
Jeg lurer på hva alle tiltakene gjør med oss – økonomisk, selvsagt, det er grundig dekket overalt – men også psykologisk, skriver Ivar Staurseth.

Hva gjør det med oss å bli redde for hverandre?

At nordmenn er så lite glad i fremmede, at vi alltid sitter langt fra hverandre på busser og tog, var inntil nylig mest en godmodig spøk.

Publisert

Det er koronatid og hjemmekontor. For mange er det også karantene eller isolasjon, men jeg tror de fleste av oss føler oss i karantene. Jeg har ingen symptomer og er frisk og rask, men blir etter to-tre uker preget mentalt av denne nye og merkelige tilværelsen. På samme tid som vi kjenner hvor ekstrem situasjonen er, venner vi oss også gradvis og umerkelig, men raskt og ubønnhørlig, til den nye normalen.

Jeg lurer på hva alle tiltakene gjør med oss – økonomisk, selvsagt, det er grundig dekket overalt – men også psykologisk. I helgen var jeg på butikken for å handle. Jeg merker at jeg nærmer meg alt på butikken slik jeg tidligere nærmet meg alt på et svært offentlig toalett på en jernbanestasjon.

Men likevel er jeg ikke forsiktig nok:

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her