SPALTIST

Fordelen med en god krise

De nye konkursrettslige reglene vi har fått under koronakrisen, viser at det er mulig å iverksette endringer raskt. Det må bare bli helt krise først.

Publisert

I forbindelse med koronasituasjonen har regjeringen iverksatt nye regler om såkalt rekonstruksjon for å hjelpe bedrifter som er truet av konkurs på grunn av krisen. Dette kom på plass uvanlig raskt, i likhet med mange andre koronatiltak. Den midlertidige loven om rekonstruksjon ble iverksatt «rekordfort» som Regjeringen selv uttrykte det.

Målet med de nye reglene er å hindre konkurser i virksomheter som under normale omstendigheter ville vært levedyktige, og dermed hindre at verdier og arbeidsplasser går tapt unødvendig. Reglene om rekonstruksjon erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Hensikten er å innføre et mer effektivt instrument for å rydde opp i gjeldsproblemene i virksomheter som har livets rett, og dermed unngå at virksomheten slås konkurs.

Den midlertidige loven om rekonstruksjon bygger i stor grad på en utredning av dommer Leif Villars-Dahl, «Rekonstruksjon i turbulente tider – dynamiske virkemidler ved økonomiske problemer», som var på høring i 2016. Denne utredningen viser at erkjennelsen av at det er behov for å gjøre noe med konkurslovgivningen ikke er ny i forbindelse med koronakrisen. Det har lenge vært klart at konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger har fungert dårlig, og at verdier og arbeidsplasser unødvendig har gått tapt som følge av dette. Mange mener vi burde fått nye regler om rekonstruksjon for minst 20 år siden, uttalte advokat og stipendiat Marie Meling i en podcast i regi av Civita nylig. Som det het i mandatet for utredningen fra Villars-Dahl fra Justis- og beredskapsdepartementet: «det (er) få vellykkede gjeldsforhandlinger som gjennomføres etter konkursloven. Det er derfor grunn til å vurdere om gjeldsforhandlingsreglene kan gjøres mer fleksible for å bidra til at bedrifter i større grad enn i dag kan reddes og arbeidsplasser og verdier sikres.» Villars-Dahl pekte i forordet til utredningen på at situasjonen i norsk næringsliv medførte at behovet for gode regler for gjeldsforhandling (rekonstruksjon) var blitt mer aktuelt, med den dramatiske nedgangen i oljesektoren og leverandørindustrien. «Store deler av riggnæringen og deler av shippingnæringen har utfordrende tider. Mange selskaper i disse næringer har et stort behov for rekonstruksjon og lettelser i gjeldsansvaret.»

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her