DEBATT

Koronakart og terreng som ikke stemmer

Er vi i ferd med å påføre oss selv enorm økonomisk skade basert på feilaktige forutsetninger?

Publisert

I likhet med de fleste i verden er min medisinske erfaring begrenset til å ha vært pasient. Derimot har jeg 30 års erfaring fra ledende stillinger i finansmarkedene, nasjonalt og internasjonalt. Derfra har jeg lært at avanserte matematiske modeller, basert på mangelfulle eller feilaktige data og forutsetninger, kan påføre enorm skade. Det kan godt argumenteres for at slik modellbruk var en vesentlig utløsende faktor for finanskrisen i 2008.

Min frykt er at dette gjentar seg i forbindelse med koronaepidemien, og at vi er i ferd med å påføre oss selv økonomisk skade av enormt format basert på helt feilaktige forutsetninger. Når Norge og mange andre land gjennomfører nedstenging, er dette bygget på epidemiologiske modeller som tilsier at himmelen faller ned dersom vi ikke gjør det. En viktig modell er den såkalte Imperial College-modellen, utviklet av eminente vitenskapsmenn ved Imperial College i London. Denne har påvirket britiske, amerikanske og norske myndigheter til å stenge ned økonomiene for å unngå eksponentiell vekst i alvorlig sykdom og død.

Problemer ved bruk av modellen

Det er en rekke problemer ved dette. For det første er det aldri lurt å gjøre viktige beslutninger basert på en enkelt modell. For det andre baserer denne modellen seg i begrenset grad på faktiske og observerte data, men i stedet på forutsetninger gjort av de som har laget modellen. En kritisk forutsetning er hvor mange av de som er smittet som faktisk utvikler alvorlig sykdom. Imperial College-modellen lener seg på data fra Wuhan, men problemet er at ingen aner hvor mange i Wuhan som faktisk har hatt viruset. Forutsetningene er derfor egentlig av typen «vi tror at». I realiteten kan det være slik at en langt høyere andel av befolkningen har hatt viruset uten å bli alvorlig syke enn det som er forutsatt i modellen. Da blir modellens resultater helt feil. Og sist, men ikke minst, sykdomsforløpene følger ikke faktisk det mønster som modellen beskriver. Selv i Wuhan er det faktiske forløpet annerledes enn det modellene tilsier – med modeller som skal være basert på data fra nettopp Wuhan. Som tidligere grunnstøtt marineoffiser vet jeg en del om hvor galt det kan gå når kart og terreng ikke stemmer, og man i en slik situasjon velger å stole på kartet.

De siste 10 dagene har netto antall koronainnlagte pasienter på norske sykehus økt uregelmessig med mellom 8 og 28 om dagen. Dette er åpenbart svært alvorlig for dem det gjelder, men noen eksponentiell vekst er det ikke. Vi vet heller ikke hvor mange av disse som ville blitt innlagt uansett på grunn av underliggende sykdom. Kina, Hongkong, Sør-Korea og Singapore har hatt forløp som er langt mindre dramatiske enn det modellen tilsier. Det er en dramatisk situasjon i Italia og Spania, men der er det en del spesielle forhold som teller inn. Selv i New York, det amerikanske episenteret for korona, er det usikkert om veksttakten er avtagende eller økende.

Hurtigere smitte, men færre blir alvorlig syke

Noen forskere har forsøkt å forholde seg til terrenget først og kartet etterpå. Nobelprisvinner og biofysiker Michael Levitt ved Stanford-universitetet har laget en mønstergjenkjennende modell som var svært presis for Kina, og som han har anvendt på et antall land. Hans enkle konklusjon er at dette nok faktisk går ganske bra, og er over på et par måneder. Et team av forskere ved Oxford-universitetet har denne uken sluppet en studie som ikke bare passer med terrenget, men som også kan forklare hvorfor tidligere kart kan være helt feil. De legger til grunn at viruset har smittet mye hurtigere og bredere enn tidlig antatt, men at andelen som blir alvorlig syke er mye mindre. Det kan innebære at veldig mange, kanskje så mange som halvparten av den britiske befolkningen, allerede har hatt viruset uten symptomer og således er antatt immune.

En fordel med denne teorien er at den relativt enkelt kan sjekkes empirisk, ved å måle antistoffer etter virus snarere enn å teste for virus. Markedet er i ferd med å oversvømmes med rimelige hjemmetester for dette, som gir resultater på 10 minutter. Britiske myndigheter har kjøpt 3,5 millioner tester, som vil distribueres gjennom apoteker og Amazon de nærmeste dager og uker. Da vinner britene hurtig kunnskap om hvor farlig dette faktisk er, og kan kalibrere tiltak deretter. Samtidig identifiserer man de personer som trygt kan gå tilbake til jobb og annen aktivitet uten å smitte eller bli smittet. I et lite og rikt land som Norge, hvor mange har sesongmessig snufset i uker og måneder allerede og kanskje har hatt koronabesøk for lengst uten å vite om det, bør tilsvarende kunne gjennomføres veldig hurtig. Man bør vel kanskje gjøre det før man brenner ned hele økonomien?