DEBATT

Appens tillit i koronaens tid

Vi har fått en smittesporingsapp. Edward Snowden sier at masseovervåkingen kommer av at vi beveger oss bort fra demokratisk sinnelag. Men kan det være motsatt?

Publisert Sist oppdatert

I midten av april lanserte Folkehelseinstituttet (FHI) appen Smittestopp. 20. april hadde over 1,2 millioner lastet ned appen, og 60 % hadde svart i en undersøkelse at de hadde gjort det. I inneværende uke var antall nedlastinger steget til over 1,4 millioner. Nedlasting er én ting. Installasjon kan avbrytes; appen kan slettes; bruk av GPS og/eller bluetooth på den enkelte telefon kan være sperret; appen kan rett og slett være ute av bruk. FHI kunne ikke si hvor mange som faktisk bruker appen, meldte NRK søndag, men NRKs Nyhetsmorgen kunne idag melde at det var 900 000 aktive brukere.

Det har vært kritiske motstemmer, men det høye tallet for nedlasting gir en antydning om stor tillit til teknologi som kommer fra myndighetene. Folk ser ut til å slutte opp om den såkalte dugnaden, også når det gjelder appen Smittestopp.

Kongen som sikkerhetsventil?

Jeg vet ikke hvor alvorlig det var ment, det med at vi skulle stole på Kongen siden appen var vedtatt av majesteten i statsråd. Kongens underskrift er nå til dags i hovedsak en formalitet. Riktignok har monarken, i tråd med slik Walter Bagehot har beskrevet, såkalt rådgivende makt. I dette ligger det at han kan stille spørsmål og komme med innvendinger/advarsler, mens regjeringen får det siste ordet.

I krisetider trenger vi absolutt mer av slikt, både fra monarken bak lukkede dører og fra aktører i offentligheten/samfunnsdebatten. Hvorvidt det blir mer av slikt i statsråd og statsministeraudiensen i krisetider, er et åpent spørsmål (det er også et viktig spørsmål om det er tilstrekkelig med det i normale tider). Tendensen til hastverksarbeide er der absolutt. I de tilfeller noe sendes på høring, blir høringsfristene svært korte. Det er grunn til å tro at toleransen da for at saker skal ta lengre tid på grunn av at statssjefen ikke godtar dem med én gang, vil være mindre.

Alle føler et press til å være med på den såkalte dugnaden. Er man kritisk eller stiller spørsmål, vil man nok føle dette presset litt ekstra godt. Selv om vår konge har den høyeste autoritet, er det grunn til å tro at han også føler et slikt press.

Uansett vil aldri myndighetspersoners involvering – om myndighetspersonen er den aller høyeste, eller forøvrig høy eller lav – i utvikling av programvare være tilstrekkelig til å sikre kvalitet og sikkerhet i den programvaren.

Tillit til statens teknologi

Svakheter med appen er blitt avdekket. I desember ifjor skrev New York Times om hvordan lokasjonsdata aldri er anonyme. Appen har bekreftet det gamle ordtaket «hastverk er lastverk».

Blant andre Edward Snowden antyder at masseovervåking er en følge av en reduksjon av demokrati. Men hva hvis det er motsatt? Ihvertfall delvis?

Norge har høy tillit til myndighetene, og det er ting som tyder på at den er høyere i krisetider. Den er ihvertfall mer synlig. Denne synligheten har blant andre sosialantropologiprofessor Thomas Hylland Eriksen i disse tider vært inne på.

Blant andre Friedrich August von Hayek, mottager av Riksbankens Nobels minnepris i 1974, har påpekt at statens evne til allmektighet er en følge av demokrati. Når «staten er oss», forsvinner noen skranker mot statsmakt fordi vår skepsis mot statsmakten senkes. Dette er et fenomen som gjør seg gjeldende overalt i den vestlige verden og verden forøvrig.

Det er nettopp den historiske prosessen bort fra en sterk kongemakt som har gitt oss stor tillit til statsstyret. Vi tillater at myndighetene gjør så mye rart, nettopp fordi de «er oss». Og da blir det kanskje litt paradoksalt at vi blir bedt om å stole på Kongen?

Vi tillater ganske inngripende ordninger utenfor krisetider. Det fleste tenker bare ikke så nøye over det. De er bare mer inngripende og mer synlige og tydelige i krisetider. Tilliten til myndighetene er mer synlig i Norge enn mange andre land. Tilliten blir enda mer synlig i krisetid.

Teknologien bidrar således til å synliggjøre en nærmest blind tillit til myndighetene hos mange av oss. Det er kanskje noe å tenke over når vi omsider kommer ut av krisen. Hvordan skal vi da forholde til myndighetenes bruk av teknologi og myndighetenes ordninger forøvrig?

J.K. Baltzersen er sivilingeniør og systemutvikler. Han er samfunnsdebattant og redaktør av antologien/debattboken «Grunnlov og frihet: turtelduer eller erkefiender?», der demokrati og overvåking er blant temaene.