SPALTIST

I dødsskyggens dal

Om et valg eller to må KrFs medlemmer og velgere spørre seg selv om det ikke er bedre å jobbe for sine saker gjennom et større parti.

Publisert

Hva om Kristelig Folkeparti ikke fantes? Ville noen finne det opp i dag? Spørsmålet er selvsagt retorisk. KrF eksisterer jo. Men partier kan ikke i lengden overleve av gammel vane, og derfor er det relevant, særlig nå som det har falt under sperregrensen.

KrF ble stiftet for å stå imot «tidsånden», det noen allerede på 1930-tallet så som en avkristning av Norge. De har derfor alltid kjempet en defensiv kamp for tradisjonelle verdier. Nå er det ikke slik, som noen på venstresiden tror, at samfunnet beveger seg ubønnhørlig i en «moderne» retning. Motkrefter av mange slag eksisterer. Men vi har kunnet observere at utviklingen i Norge ganske entydig har fulgt et slikt spor. KrF har altså en stadig vanskeligere oppgave.

Optimister på KrFs vegne kan selvsagt vise til Venstres mange liv. Men det er en grunnleggende forskjell. Veldig få har sterke motforestillinger mot Venstre, mange har tvert imot partiet som andre eller tredjevalg. Potensialet er derfor stort. På den annen side har Venstre notorisk illojale velgere – ingen flykter fra et parti i samme grad fra valg til valg, og slik har det vært lenge. Venstre er en lekk bøtte – det fylles stadig på masse friskt vann, men like mye renner ut i bunnen og på sidene.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 699,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 89,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1050,-

Bestill her