En veldig ro og en mulig uro

«En fot i ren skulptur. En fot i doudji. Her skal vi se på forholdet mellom samisk håndverk og samtidskunst.»

Kristoffer Dolmen er ganske nytilsatt direktør for Samisk Senter for Samtidskunst, og nå slipper han meg inn fra 24 kalde vintergrader i Karasjok sentrum til den første utstillingen under hans hånd: Time for Sculpture #1. Det er altså Dolmen selv som er kurator, og tittelen antyder at dette er begynnelsen på en serie.

Og ganske riktig: I løpet av vårhalvåret 2019 skal det komme to til, én med tekstil som sentralt utgangspunkt og én med en mer åpen ramme hva materialvalg og uttrykk angår.

Håndverk nært naturen

Den samiske kunsten utvikler seg for alvor fra 1960-tallet og utover, og disse tre utstillingene har som intensjon å gi et bredt inntrykk av hva den har bestått av så langt. Det er skulpturen det skal handle om hele veien her, og denne første starter i all hovedsak så nært naturen det er mulig å komme: Tre først og fremst, men også stein, bein, lær og pels.