SPALTIST

Vi må snakke mye, mye mer om de misfornøyde gutter og unge menn som befinner seg godt innenfor et normalspekter. Gi dem plassen til Andrew Tate i spaltene våre, skriver Espen Goffeng.

Regjeringens mannsutvalg får nok å gjøre

Hvordan normalspekteret av politikere og medier snakker om normalspekteret av gutter og unge menn er langt viktigere å belyse enn at Andrew Tate er populær i sosiale medier.

Publisert Sist oppdatert

«Jeg er drittlei. Gutta blir diskriminert på alle måter. Det er bare kjeft, og jentene blir dyttet frem, uansett hva som skjer. Unga mine kommer til å bli motarbeida hele sitt liv!»

Den høylytte utblåsningen ble fulgt opp av en håndbak smelt i bordet. Dette skjedde i hagen min forrige helg, under feiringen av konas 50-årsdag. Vedkommende som leverte den, jobber i kultursektoren i Oslo, og er grunnleggende venstrevridd. Men hen har to sønner, og derfor åpne sensorer for samfunnsutvikling. Over noen få år har synet på ting som har med kjønn å gjøre, endret seg.

En slik utblåsning ville antageligvis ikke kommet åpent for alle å høre på konas 40-årsdag for ti år siden. Ikke bare var ikke frustrasjonen like høy hos vedkommende. Men motstanden hen kunne regne med å møte ville vært mye mer aktiv. Nå kom det ingen motstand i det hele tatt.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 799,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1249,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS