Når smitteverntiltak handler om fagforeningsinteresser fremfor folkehelseinteresser, mister de legitimiteten

Til store protester fra Elevorganisasjonen besluttet regjeringen å beholde rødt nivå i videregående skole etter juleferien. Til flere medier har regjeringen, ved statsminister Jonas Gahr Støre og kunnskapsminister Tonje Brenna, vist til at regjeringen fulgte «faglige råd» da beslutningen ble fattet. Men i en innsynsbegjæring Minerva har omtalt i dag fremkommer det at intet slik faglig råd var en del av regjeringens beslutningsgrunnlag.

Dermed er de eneste aktørene som eksplisitt har gitt uttrykk for et ønske om et så høyt tiltaksnivå i skolen, lærernes fagforeninger. Regjeringens beslutning om å vektlegge et ønske fra fagorganisasjonene høyere enn de faglige anbefalingene regjeringen fikk fra faginstanser som Utdanningsdirektoratet og FHI, og ikke minst elevenes eget ønske, markerer et veiskille i den norske pandemihåndteringen.

For med denne avgjørelsen har regjeringen i realiteten innført et nytt premiss for hvilke begrunnelser som kan benyttes for å ramme befolkningen med tiltak. Her handler det ikke lenger om hvorvidt tiltakene smittevernsfaglig effektive eller om hvilket smittetrykk samfunnet og helsevesenet kan tåle, men i stedet om å imøtekomme ønsker fra fagforeninger som er lagt til grunn. Det setter en ny, og svært lav terskel, for bruk av statens makt til å snu opp-ned på livene til borgerne.