KOMMENTAR

Bernie Sanders har de siste månedene gjeninntatt posisjonen som venstresidens ledende kandidat, og rivaliseringen med Warren tiltar.
Bernie Sanders har de siste månedene gjeninntatt posisjonen som venstresidens ledende kandidat, og rivaliseringen med Warren tiltar.

Problemer innad på venstre fløy

Etter å ha fredet hverandre tidligere i valgkampen er Sanders og Warren i tottene på hverandre foran nattens debatt, den siste før avstemningen i Iowa. Sanders skal ha sagt til Warren at en kvinne ikke kan slå Trump.

Publisert   Sist oppdatert

I natt norsk tid går enda en debatt mellom demokratenes primærvalgkandidater av stabelen, den siste foran Iowas caucus 3. februar. Foregående debatter har ikke ført til store endringer i et uvanlig stabilt felt, men har vært med på å påvirke de endringene vi faktisk har sett.

Ser vi på fivethirtyeights målinger over tid der kvaliteten på målingene og ulike institutters skjevheter er tatt hensyn til, er det en forbløffende stabilitet for Joe Biden og Bernie Sanders. Siden august har Biden tapt omkring ett prosentpoeng, mens Sanders har vunnet to-tre (men ned fra april). Når Sanders har fremstått som en klar vinner på målingene i det siste, handler det mye om at Warren har falt, ikke så mye om egen fremgang.

Warrens lange fremgangsperiode stoppet i midten av oktober, etter at hun ble presset i debatter til å konkretisere sin helseplan, og den fremsto som ekstrem. Deretter falt hun tydelig tilbake, men har stabilisert seg den siste måneden. Pete Buttigieg gikk frem da Warren falt, men har senere falt nesten tilbake til sitt gamle nivå.

Nesten bare hvite menn igjen

Mens de første debattene måtte deles i to, med til sammen opptil 20 kandidater, har det blitt ryddet kraftig i feltet senere. En viktig mekanisme er at kriteriene for å få være med i disse debattene stadig skjerpes. Det felte Cory Booker, som trakk seg i går. Og den siste hispanic kandidaten, Julian Castro, som dro det litt ut etter at han ikke kom med i den forrige debatten, men trakk seg årsskiftet. Når de ikke kommer med i debatten, tørker donasjonene inn. Kamala Harris fant ut at veien til nominasjonen var stengt, og hun trakk seg foran forrige debatt, selv om hun var kvalifisert. Også hun hadde merket at pengeinngangen stoppet opp.

Denne gangen er det bare seks kandidater i debatten, de nevnte fire, samt Minnesota-senator Amy Klobuchar, som håper på en overraskelse i Iowa, og Tom Steyer. Sistnevnte har satset mer enn 100 millioner dollar av egne penger på reklame i de fire største statene, uten særlig hell i Iowa og New Hampshire, men med større suksess i Nevada og South Carolina. I Fox-målingen i sørstaten fikk han utrolige 15 prosent i forrige uke, noe som var med på å kvalifisere ham for debatten. Hvorvidt dette er en varig eller midlertidig effekt av kjøpt oppmerksomhet får vi se når avstemningene kommer. Jeg mistenker det siste.

Andrew Yang, som har gjort borgerlønn til sin hovedsak, har hengt med så langt, med solid fund-raising, men nå er han, som hele tiden har vært den eneste med asiatisk bakgrunn, ute av debatten. Vi startet med et mangfoldig demokratisk felt. I natt debatterer fire hvite menn og to hvite kvinner.

Bloomberg lurer

Michael Bloomberg faller utenfor debattene fordi ett av kriteriene er et visst antall donorer, og han har en eneste donor – seg selv. Han har brukt enda mer penger enn Steyer, omkring 200 millioner dollar men på riksplan, siden han hopper over de fire første statene. Det har gitt et visst utslag på de nasjonale målingene, der han kryper innpå Buttigieg, men han har brutt 10 prosent bare i en eneste måling. Bloomberg er fremdeles avhengig av at Biden kommer sterkt skadet ut av disse første statene, uten at verken Klobuchar eller Buttigieg har slått til, slik at han kan fremstå som redningsmannen fra Warren og Sanders når vi kommer til Supertirsdagen 3. mars, der mange store stater stemmer og mye kan avgjøres.

Momentum fra Iowa

Iowa, og New Hampshire uken etter, er viktig for å skape momentum, selv om påvirkningen på etterfølgende resultater ikke skal overdrives. I 2016 trodde jeg og mange andre kommentatorer at Marco Rubio hadde momentum etter Iowa, der Trump ble slått av Cruz og nesten av Rubio etter en sterk spurt. Det viste seg ikke å holde stikk.

På republikansk side har vinneren i Iowa tapt selve nominasjonen de tre siste gangene. På demokratisk side har det vært noe bedre samsvar, men Clinton vant bare med 0,3 prosentpoeng sist.

Biden kunne i går glede seg over nye målinger både i Iowa og New Hamsphire som viste en relativt klar ledelse, men i gjennomsnitt har han en svært knapp ledelse, og gårsdagens resultater kan være tilfeldige.

Skulle Biden faktisk vinne Iowa, en av hans svakeste stater, særlig fordi den har nesten bare hvite velgere, blir han vanskelig å slå Skulle han derimot bli nummer fire både der og i New Hampshire, noe som så ut som en reell fare for et par måneder siden, ville lett Bloombergs ønskescenario komme i spill. Bidens beste kort er at han anses som mest valgbar mot Trump, og dette ville bli trukket alvorlig i tvil dersom han gjorde det så svakt i starten, før han kommer til sin «brannmur» i South Carolina.

Isteden er det nå Buttigieg, og langt på vei Warren, som har presset på seg. Begge sliter med ikke-hvite velgere, og en dårlig start kan bli forsterket i Nevada, med mange hispanics, og i South Carolina, med mange svarte. Buttigieg ledet på flere målinger både i Iowa og New Hampshire, og også så vidt på gjennomsnittet, men har falt tilbake begge steder, særlig i New Hampshire der han nå er nummer fire. Warren har opplevd det samme, og ligger særlig dårlig an i Iowa.

Rivalisering på venstre fløy

Blir Warren klart slått av Sanders begge steder, med dårlige utsikter i South Carolina, og i Nevada, der Sanders ledet på den siste målingen, kan mange av velgerne på venstrefløyen konkludere med at det sikreste er å samle seg om Sanders. Husk at kandidater som får mindre enn 15 prosent av stemmene i en stat og et kongressdistrikt ikke får delegater.

Det er riktignok ikke slik at primærvelgerne er klart delt opp i fløyer, slik at den som ligger nærmest politisk automatisk «arver» fra dem som faller bort eller gjør det dårlig. Mange av velgerne legger vekt på personlighet og valgbarhet, slik at det i Morning Consults store undersøkelser er nesten like mange av Sanders-velgerne som har Biden og Warren som andrevalg. For Warren-supporterne er spriket litt større, men også her har omkring en av fire Biden som andrevalg.

Når det er sagt er det også tydelig at kampen om venstrefløyens velgere har hardnet til. Inntil for kort tid siden var det praktisk talt ingen åpen uenighet mellom Warren og Sanders, verken i eller utenfor debattene.

Nå er det annerledes. Sanders’ valgkampmedarbeidere har fått beskjed om å snakke ned Warrens sjanser mot Trump ved å fremstille henne som en kandidat for utdanningseliten, som ikke bringer nye velgere til demokratene. I går kom det frem, sannsynligvis som en lekkasje fra Warren-leieren, at Sanders skulle ha sagt til henne i desember 2018 at en kvinne ikke kan vinne presidentembetet. Det har vist seg ekstra giftig, siden Warren bekrefter at samtalen fant sted mens Sanders tidligere på dagen hadde sagt at det hele var en løgn satt ut av noen i Warrens stab.

Trolig blir utfallet at begge kandidatene forsøker å roe dette ned. Men de underliggende spenningene ligger der – begge ønsker å bli president, og da må de gi velgerne en grunn til å stemme på nettopp seg selv, og ikke rivalen på samme fløy.

Riksrett lager krøll

Valgkampen i Iowa får en ny vri i år, på grunn av riksrettssaken mot Trump. Senatorene Warren, Sanders og Klobuchar blir låst fast i Washington store deler av den perioden de ellers ville ha drevet valgkamp i Iowa, som er kjent for sin «retail politics». Her må man ut og hilse på velgerne, rent fysisk. Klobuchar har riktignok tatt dette på forskudd, og har allerede besøkt alle 99 counties i staten før årsskiftet. Hun håpet å gjenta Rick Santorums overraskende sterke finish i republikanernes nominasjon i 2012 da han kom fra lave meningsmålinger til faktisk å slå favoritten Mitt Romney på målstreken. Det blir vanskeligere fra Washington.

Riksrettssaken bør gi en fordel for Biden og Buttigieg, som ikke er bundet i Washington. Biden trives best i slike små og intime settinger, ikke med store taler og debatter der han ofte snubler i ordene og kommer med referanser som tydelig er preget av at han er 77 år gammel, selv om han gjorde en overraskende god TV-debatt sist.

Økt tro på Trump

De siste ukene har det vært en merkbar forbedring i sjansene det britiskbaserte bettingmarkedet Betfair gir Trump for gjenvalg. I skrivende stund er oddsen drøye 1.80, som tilsvarer omkring 55 prosent sjanse, hans høyeste noen gang. Hos PredictIt, der spillerne i hovedsak er amerikanere, i motsetning til Betfairs europeere, er utslagene mindre, og sjansen omkring 50-50.

Det er ingenting i meningsmålingene av Trumps popularitet som underbygger denne endringen. Andelen som synes han gjør en god jobb ligger der den nesten hele tiden har vært, omkring 42 prosent (omkring et prosentpoeng høyere blant registrerte eller sannsynlige velgere). Verken den foreløpige våpenhvilen i handelskrigen med Kina eller raidet mot Soleimani har påvirket dette, slik få hendelser tidligere har påvirket oppslutningen. Trump er fremdeles den mest upopulære av presidentene i moderne tid som stiller til gjenvalg på dette tidspunktet i syklusen, bortsett fra Gerard Ford. Men avstanden til Obama i 2012 er ikke så stor, bare omkring 3 prosentpoeng.

Når han settes opp mot demokrater, har demokratenes ledelse krympet noe, og mot Warren og Buttigieg er det nå omtrent dødt løp. Dette kan reflektere fordelen ved å være sittende president når du ikke utfordres i eget parti. Da blir det gjerne fokus på den uenigheten blant demokratene som fremkommer i nominasjonsstriden, og det kan tjene Trump.

Men hovedgrunnen til at Betfairs spillere nå tror at Trump vil vinne er at de forventer at målingene skal endre seg i Trumps favør frem mot valget, samt at han kan vinne selv med færre stemmer, som i 2016. Her teller de fundamentale forholdene – et parti vinner nesten alltid gjenvalg for sin president etter fire år, men ikke åtte eller mer, og økonomien er god. De som tror at Trump taper, og jeg er fremdeles litt på den siden, tror altså at hans personlighet trumfer disse fundamentale forholdene og trekker ham ned.