DEBATT

Forstander i Brunstad Christian Church Kåre Johan Smith taler under påskestevne i 2019.
Forstander i Brunstad Christian Church Kåre Johan Smith taler under påskestevne i 2019.

NRK svekker trosfriheten

DEBATT: Hvis NRK ikke er åpne for at noen kan være medlem i Smiths venner på frivillig grunnlag, driver de ikke journalistikk, men aktivisme.

Publisert

Medlemmer i Brunstad Christian Church, også kalt «Smiths venner», har i en mannsalder opplevd beskyldninger om at de lider under mektige ledere som beriker seg på deres gaver og arbeid. Dette er anklager som nå på nytt dukker opp i norske medier. Slike anklager har ført til at to av trossamfunnets sentrale skikkelser, Bernt Aksel Larsen og Kåre Johan Smith, ble siktet av Økokrim for grov økonomisk utroskap mot trossamfunnet. Etter tre års etterforskning ble begge frikjent som «intet straffbart forhold anses bevist».

En frikjennelse etter loven betyr likevel ikke frikjennelse i offentligheten. Menighetens styreleder, Berit Hustad Nilsen, innrømmet på Facebook at hun har vært mottaker av drapstrusler og skremmende telefonsamtaler fra anonyme personer. Det samme gjelder flere som står sentralt i trossamfunnet. Bernt Aksel Larsen skriver på sin private blogg både om forsøk på utpressing og stadig hærverk på sin eiendom.

I januar 2019, under et norgesbesøk, deler den amerikanske journalisten Ronan Farrow talerstol med både statsministeren, NHOs direktør, Ine Eriksen Søreide og Jonas Gahr Støre. Urix Spesial intervjuer ham direkte på NRK. Farrow, som er i begynnelsen av trettiårene, har allerede rukket blitt en stor stjerne i det internasjonale mediemiljøet. Det er med god grunn. Det var han som sto for nådestøtet mot Hollywood-mogulen Harvey Weinstein, med sin reportasje i The New Yorker. Det lanserte i effekt #metoo-bevegelsen.

En måned etter norgesbesøket publiserer Ronan Farrow og Adam Entous reportasjen «Private Mossad for Hire» i det samme tidsskriftet. Den omhandler israelske selskaper som spesialiserer seg på svertekampanjer. Hvem som svertes, bestemmes av den som betaler. De avslører at selskapet Psy-Group, med slagordet «shape reality», har vært involvert i flere alvorlige saker. Et sykehus i California ble først offer for underslag av ledelsen, og møtte deretter sterke angrep fra Psy-Groups svertekampanje for å dekke over forholdene. Tidligere i år ble sykehusledelsen siktet for underslag, hvitvasking og konspirasjon. Spesielt interessant i reportasjen, sett med norske øyne, er at Psy-Groups kundeliste inkluderer personer som har bestilt angrep på det norske trossamfunnet Brunstad Christian Church.

I sin nye serie «Guds utvalgte», kommer NRK Brennpunkt med grove påstander om både ledere og medlemmer i Brunstad Christian Church. NRK benytter seg av kilder som trossamfunnet selv er sikker på er blant bakmennene som har bestilt slike svertekampanjer. Særlig den bedrageritiltalte nederlenderen, Jonathan var der Linden, som angivelig stjal nær 80 millioner fra en misjonsorganisasjon og forsøkte å presse trossamfunnets ledere til stillhet. Mot slutten av episoden, kommer det frem at van der Linden ønsket å fjerne sine anklager, noe NRK ikke har gjort.

NRK kommer stadig med karakteristikker av Brunstad Christian Church i serien og i markedsføringen av den. Påstanden om at det er et «lukket trossamfunn» blir ofte gjentatt. Fordommene som ligger i en slik ordbruk, og hvor sårende det kan virke på ordinære medlemmer som allerede møter stigmatisering på skolen, arbeidsplassen og i samfunnet, blir lite vektlagt. Å høre at man er hjernevasket, kontrollert av sine åndelige ledere eller ikke har fri vilje til å bestemme over sitt eget liv og økonomi, er en del av hverdagen til medlemmer av norske frikirkelige menigheter.

Jeg er selv oppvokst i, og er medlem av, Brunstad Christian Church. Det er rart å se sine egne gode opplevelser bli objektivt benektet på bakgrunn av enkeltpersoners subjektive opplevelser. Det er viktig at trosfrihetens vilkår i samfunnet blir undersøkt av mediene. Alle må ha rett til å velge sin egen tro, eller ikke-tro. Men Brennpunkts dokumentar om tros- og ytringsfriheten i Smiths venner har, slik jeg ser det, et ensidig preg. Selv spørreundersøkelser med flere tusen medlemmer blir det sådd tvil om, når ett medlem påstår å ha vært for redd til å svare ærlig på en anonym undersøkelse. Det er flere som meg, som aldri har opplevd å få sine ytringer begrenset i trossamfunnet, som lurer på hvorfor deres syn ble fortiet i Brennpunkts dokumentar.

I Norge har vi lovfestet ytrings- og trosfrihet. Ytringsfriheten innebærer at vi må belage oss på ufin retorikk og kritikk. Når det derimot går over til sterke anklager og påstander om kriminalitet, blir det problematisk. Har vi full trosfrihet, dersom norske trossamfunn stadig må motbevise, avvise og bli frikjent for grove beskyldninger? Spesielt når dette kommer fra tunge redaksjoner som NRK?