En fortelling om fedre, Paideia og Odysseen

Dette er ikke en bokanmeldelse, men et essay om min far, Odysseen og boken En Odyssé som for en tid tilbake kom på norsk av Daniel Mendelsohn.

Publisert   Sist oppdatert

Da jeg var barn, leste far for meg og mine søsken. Det er ikke uvanlig at fedre leser for barna sine, men i mitt tilfelle var det bare én bok han leste for oss, nemlig Antikkens guder og helter av Nanna Lindefjeld-Hauge. Et merkelig valg for små barn, særlig fordi boken delvis har en faglig side med en rekke referanser, iblandet levendegjøring av mytene og historiene, men uten å være eventyr.

Vi fikk lov å velge oss et kapittel til lesing ved aftensmaten, og i praksis sto valget mellom en av de 12 olympiske gudene, de berømte sagnene eller historiene om de tre store heltene.

Særlig var Herakles populær. Han var sterk, men ikke så lur. Det ble oppveid av at han fikk god hjelp av min heltinne Atene (den romerske Minerva). Hun var fornuftig og klok, og i tillegg til å hjelpe Herakles hadde hun Odyssevs som sin yngling – «hin rådsnare helt eller høybårne sønn av Laertes, du snartenkte, kloke Odyssevs».

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her