Offer for velferdsfella?

NHOs ”velferdsfellenotat” kan ikke forstås som et uhildet forsøk på å redde den norske modellen. I stedet er det et interessepolitisk fremstøt hvor NHO stiller krav til alle andre, uten å ville bidra selv. NHO er som oljerike nordmenn flest: De vil ha alle fordelene, men ingen av kostnadene.

På NHOs årskonferanse i januar 2011 påtok NHO seg den heroiske rollen som varsler — forhåpentligvis uten de represalier så mange andre varslere i arbeidslivet forteller om. Faren for represalier burde imidlertid være liten ved at mye av det NHO varsler om må beskrives som gammelt nytt, og har ligget til grunn for politikkutvikling siden slutten av åttitallet: NHO varsler om eldrebølgen, om trygdebølgen og migrasjonsbølgen.

Vi har det bra nå, men ”situasjonen vil snu seg”, hevder de, regnestykket går ikke opp, utgiftene vil vokse raskere enn inntektene hvis vi bare sitter stille og venter. Det som skapte oppmerksomhet mest oppmerksomhet ved NHOs notat var kombinasjonen av en dramatiserende bruk av tall, sammen med begrepet ”velferdsfella”. I denne fella er det nemlig velferdsstatens inntektssikringsordninger som utgjør ostebiten, og hvis vi fortsetter å la oss friste av den, så vil stålkanten til slutt klappe ned over hodet vårt.