Sykepenger og tapsaversjon

Det hjelper lite at faglige råd tilsier endring, så lenge menneskelig  psykologi tviholder på status quo.

Publisert Sist oppdatert

Før høyrepopulismen vokste frem som en ny fiende, pleide Det internasjonale pengefondet (IMF), i skarp konkurranse med Verdensbanken, å være inkarnasjonen av alt venstresiden mente var vondt i verden. Vi hører ikke så ofte om IMF lenger, men denne uken overleverte fondet en rapport til Siv Jensen. I rapporten om vårt ganske sosialdemokratiske samfunn kunne denne nyliberalismens høyborg ifølge NRK fortelle oss at det «stort sett går bra for AS Norge».

I likhet med hva OECD har gjort tidligere, kunne IMF dog ikke dy seg for å kritisere den uansvarlig rause sykepengeordningen som fører til at Norge også sammenlignet med andre nordiske land, har en langt større andel av innbyggerne på trygd istedenfor arbeid. Ikke minst er det en økende andel av de yngre som går på stønad og ikke på jobb.

Noe kutt i sykepengene kommer imidlertid aldri, ikke før en eventuell økonomisk krise inntreffer – i alle fall om vi skal tro nyere psykologisk teori. Den heller obskure amerikanske psykologiprofessoren Dan Meegan hadde nylig en kronikk i The Atlantic, basert på en bok han gav ut i forrige måned, om hvordan høyre- og venstresiden oppfatter rettferdighet. Rettferdighet blir et problem når en begrenset ressurs skal fordeles etter innsats og behov.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her