Fem år etter drapet på Boris Nemtsov

27. februar 2015 ble den kjente russiske opposisjonspolitikeren Boris Nemtsov skutt og drept utenfor Kreml.

Da han ble drept, arbeidet Nemtsov med en rapport om russisk militær deltakelse i krigen i Øst-Ukraina. Her bestred han President Putins versjon om at det var en intern konflikt uten russisk deltakelse.

Han hadde også utgitt kritiske rapporter om korrupsjonen i Russlands lederskap, blant annet knyttet til OL i Sotsji (2014). Han var en sentral og samlende skikkelse i opposisjonen mot Putin, og stod bak store protester i Moskva og andre byer.

Men Nemtsov var mer enn en populær opposisjonspolitiker. Han hadde en imponerende bakgrunn, blant annet som visestatsminister i Boris Jeltsins presidentperiode. Han var sentral i 1990-tallets forsøk på å skape konstitusjonelt demokrati og kapitalistisk økonomi.

Han var en formidabel motstander for et styre som ønsker å eliminere politisk opposisjon og ha kontroll over alle maktbaser.

Han representerte «det andre Russland», en folkelig bevegelse for demokrati og rettsstat. Ved siden av Aleksej Navalnyj var han sannsynligvis den viktigste opposisjonspolitikeren. I et fritt politisk system kunne Nemtsov ha konkurrert om de høyeste vervene i staten.

Det er imidlertid også andre grunner til å minnes ham. Nylig presenterte den svenske parlamentarikeren Margareta Cederfelt sin rapport om drapet og den mangelfulle etterforskningen til parlamentarikerforsamlingen i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Det er en nøktern beretning om en stat som ikke ønsker å oppklare politiske mord.

Joda, fem personer med tsjetsjensk og militær bakgrunn er dømt for å ha utført drapet. Ifølge dommen fra 2017 mottok de 15 millioner rubler fra en mann ved navn Ruslan Mukhudinov for å drepe Nemtsov. Mukhidinov unnslapp, men ble tiltalt in absentia.

Og med det resultatet slo påtalemakten seg til ro. «Saken er løst», sa etterforskerne.

Ingen uavhengige eksperter er enige i det. Drapet ble nemlig etterforsket som et «vanlig drap», ikke som det politiske mordet det etter alle solemerker var. Man avsluttet etterforskningen før man hadde funnet ut hvem som finansierte og beordret drapet. Den har så mange svakheter, sier rapportører fra Europarådet, FN og nå OSSE, at vi må anse saken som uoppklart.

Hovedbudskapet i rapporten til Cederfelt er at det må en ny uavhengig og effektiv etterforskning til.

Kritikerne peker blant annet på at vitner og bevismateriale ikke ble hørt eller tatt vare på, det er mistanke om tortur av de som ble dømt for drapet og det er uklarhet om hvem som egentlig etterforsket saken, ordinært politi eller sikkerhetstjenesten FSB.

Nemtsov var sannsynligvis under konstant overvåking av FSB da han ble drept. De som overvåket ham kunne gitt avgjørende vitnemål, men er totalt fraværende i saken.

Slike betraktninger har ledet til alternative løsningsforslag. Enten at FSB selv stod bak. Og/eller at tsjetsjenerne som utførte drapet handlet på vegne av Tsjetsjenias brutale leder, Ramzan Kadyrov. Gitt det tsjetsjenske samfunnets struktur, er det utelukket at de fem handlet på egen hånd eller bare i samarbeid med en underordnet soldat som Mukhudinov.

De dømte har dessuten nære familiebånd til høytstående personer i kretsen rund Kadyrov. Kanskje et vitneutsagn fra eksilpolitikeren Akhmed Zakajev kommer nærmest i å forklare drapet:

Det var i begynnelsen av februar 2012 at jeg fikk vite om at represalier ble forberedt mot lederne av den russiske opposisjonen. Kilden til informasjonen var den indre kretsen rundt Ramzan Kadyorv og Adam Delimkhanov [politiker fra Tsjetsjenia]. Vi husker at Mr. Putin, daværende sjef for den russiske regjeringen, og sjefen for hans sikkerhetstjeneste, general Viktor Zolotov, begge fløy til Tsjetsjenia i slutten av 2011, etter masseprotester i Moskva. Om lag tre uker etter at Putin og general Zolotov forlot Tsjetsjenia, fikk jeg rapporter direkte fra Tsjetsjenia om at høytstående tjenestemenn i Russland hadde utarbeidet en plan for å fjerne lederne for den russiske opposisjonen. Spesielt hadde de planer om å drepe Mr. Boris Nemtsov og Mr. Garry Kasparov ... " (gjengitt side 18-19 i Cederfelts rapport)

Slike vitneutsagn ble ikke fulgt opp i etterforskningen. Nemtsov-saken inngår dermed i en lang rekke saker hvor etterforskningen mer tildekker enn avdekker. Det samme gjelder for eksempel drapene på de kjente journalistene Anna Politkovskaja (2006) og Natalia Estemirova (2009).

Også i andre land blir politikere drept. Men drapet på Nemtsov er likevel annerledes. Det inngår i en kontekst av økende politisk undertrykkelse og massiv mediehets mot opposisjonen.

Mistankene om hvem som egentlig står bak bidrar til å bekrefte Russland som et lovløst samfunn hvor de med mest makt kan gjøre som de vil.

Det rammer russere hardt. Men er også en sikkerhetsrisiko for resten av Europa og verden.

Derfor må vi minnes Nemtsov. Og vi må videreføre hans arbeid for et bedre Russland.