Pluss

Nøkkelen til regjeringskontorene

For at de rødgrønne skal vinne, må Senterpartiet lokke velgere fra borgerlig side. Men vil disse velgerne bli fornøyde med rødgrønn politikk?

Jan Arild Snoen

Pluss

Tre faser for Senterpartiets vekst

Det kan ikke utelukkes at Sp igjen kan bli borgerlig, men partiet lykkes for godt i sin nåværende situasjon, mener Johan Giertsen i pollofpolls.

Aksel Fridstrøm

Pluss

Skjebnen til KrF er bundet sammen med Sp

KrF er i ferd med å gå under. Men en profeti sier: «Redningen er Sp.» Vil KrF lytte og handle deretter?

Andreas E. Masvie

Pluss

Dødmanns kister

En førti år gammel bok inspirerer fortsatt tusenvis av folk til å lete etter edelstener i amerikanske byer.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Den kartografiske sommerfugleffekten

Hva har det nye politiske partiet Sentrum, kartografi og en sommerfugl med hverandre å gjøre? Og hvorfor er Mercator blitt et skjellsord?

Geir Steigan

Pluss

Pietisme og koronatiltak

Filosofen: Det er naivt å tro at nordmenn følger tiltak bare basert på selvstendig overbevisning, samstemthet og tillit.

Lars Kolbeinstveit

Pluss

Q-shamaner

Borgeren: Bjørn Henning Ødegård og Fredrik Sjaastad Næss driver den populære podkasten Konspirasjonspodden, hvor de utforsker de sprøeste teoriene om hvordan verden egentlig henger sammen.

Pluss

Alle bør lese Orwell

George Orwell er en av få tenkere som med utgangspunkt i det dagsaktuelle klarer å peke mot innsikter som slett ikke går ut på dato.

Torbjørn Røe Isaksen

Pluss

Historien om kart

Gjennom historien har vi mennesker hatt ulike motiver for å tegne verden rundt oss. Det er umulig å spå hvordan fremtidens kart blir.

Thomas Reinertsen Berg

Pluss

En blomstereng nordpå

Kunstverket: Et enkelt motiv med få farger kan like fullt være fullt av poesi.

Pluss

Høye ytelser tiltrekker seg asylsøkere

Ny forskning: Danske forskere ved Princeton mener nivået på velferdsytelsene har stor betydning for tilstrømningen av asylsøkere og nivået på familiegjenforening til Danmark.

Jan Arild Snoen

Pluss

Kartenes verden

Idéleder: Kart gjør det mulig å eie verden med øynene.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Ensom patriot blant sosiologer

Minerva møtte Gunnar C. Aakvaag til en samtale om det norske samfunnets suksess, og hvordan han har klart å irritere alle sine kolleger.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Seksualitetens økonomi

Houellebecqs forfatterskap åpner for å forstå sammenhengen mellom begjær og kvinnehat blant bitre, enslige menn.

Pluss

Den allesteds nærværende forakten

Det finnes en forestilling om at forakt og hat er noe utenom det vanlige, noe som ikke hører de fleste hverdager til. Men begynner vi å se nøyere etter, kan vi få øye på det overalt, også i oss selv.

Linda Therese Utstøl

Pluss

En jødes vennskap med fascister

Romanen I to tusen år… av Mihail Sebastian skal vise oss antisemittismen innenfra, men forordet i den norske utgaven ble kuttet nettopp for dets antisemittiske innhold.

Pluss

Hvordan Vesten ble WEIRD

Bruddet med storfamilien endret Vesten psykologisk, ikke bare kulturelt og sosialt.

Mathilde Fasting

Pluss

Om kunsten å se på kunst

María Gainzas skarpe blikk lærer oss å endre spørsmål i møte med kunst fra «hva er det som skjer», til «hva er det som skjer med meg» i møtet med dette kunstverket.

Linn-Aurora Wengen

Pluss

Minervaquizen 1/2020

Pluss

Hva med litt historisk underholdning i påsken?

Kulturanbefaling: Stream en musikal om grunnlovsfedrene, les om restaurantbransjen før HMS-regler eller lytt til uformell historieprat. Tre anbefalinger fra Minervas tidsskrift.

Pluss

Drømmen om Senterpartiet

Senterpartiet kommer neppe til å skifte side etter stortingsvalget. Men det er ikke fordi det ikke ville gi politisk mening.

Nils August Andresen

Pluss

Borgeren: For en kommende kulturnasjon

BORGEREN: Aftur Nerdrum er medredaktør i det nystartede tidsskriftet Sivilisasjonen, som ønsker å berede grunnen for en kulturell renessanse i Norge.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Vi ser det vi vet

Knausgårds siste roman betrakter oss like mye som vi betrakter den.

Mads Motrøen

Pluss

KUNSTVERKET: Die Toteninsel

Maleriet Dødens øy har en helt spesiell psykologi, som både er tidløs i sin karakter og moderne i sin psykologi.

Christopher Rådlund

Pluss

Levi må leses

Fem bøker av Primo Levi ble utgitt med ny norsk oversettelse av Dreyers forlag i 2020.

Mathilde Fasting

Pluss

Minervaquizen

Pluss

Blindsoner

FILOSOFEN: Den enorme utvidelsen av den offentlige samtalen tilsier at kanskje særlig vi høyt utdannede i skravleklassen bør åpne oss for egne blindsoner.

Lars Kolbeinstveit

Pluss

Med Ginsburgs egne ord

KULTURANBEFALING: Ruth Bader Ginsburgs memoarer er bevis på at hun ikke bare forstod menneskers historie, men også forvaltet og formidlet dem på en god måte.

Linn-Aurora Wengen

Pluss

Minervaquizen

Pluss

Statsråden: Fra Disraeli til Trump og videre?

Konservative partier i Europa er ikke under mindre press for å svare på de store spørsmålene i vår tid, herunder hvordan samfunnet kan holdes sammen.

Torbjørn Røe Isaksen

Pluss

Forsoning er å bryte med mor

Thomas Mertons overgangsrite handler om forsoning. Og forsoning, for Merton, er å bryte med sin egen mor – og, ikke minst, å la seg omstøpes, slik som også Peer Gynt måtte det.

Andreas E. Masvie

Pluss

Om nåtidstyranni og en historie om imperier

MINERVASAMTALEN: Minerva møtte professor Terje Tvedt for å snakke om verdenshistorien og fortidens skygger over nåtiden. I et så stort perspektiv blir også Norge interessant.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Å forsones i det uforsonlige

I Toni Morrisons bøker møter vi mennesker som brytes ned som følge av grusomhetene de opplever. Hvordan er det mulig å finne tilbake til en kjerne av det menneskelige?

Maria Kjos Fonn

Pluss

Skyld og forsoning i fengsel

Med stempel som kriminell får man ingen forsoning med det øvrige samfunnet, og det motiverer heller ikke til å søke forsoning med seg selv.

Andreas Ribe-Nyhus

Pluss

Mangler vi rom for forsoning?

KULTURLEDER: Forsoning er aldri en rolig, behagelig og harmonisk prosess, noe som kanskje er grunnen til at mange helst unngår den.

Linda Therese Utstøl

Pluss

Et lite liv, på godt og vondt

Bruno Jovanović

Pluss

Forsøker noen å splitte regnbuen?

Kjønn og kjønnsuttrykk har vært del av den moderne homokampen hele tiden. Men språket omkring problemstillingen har forandret seg.

Karoline Skarstein

Pluss

En mann for alle bilder

BORGEREN: Magnus Øverland Dahl driver Oslo Rammeverksted og blir neste år å finne i en tegneserie om sin bestefar Arnulf Øverland, laget av Trond J. Stavås.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Kjønn og identitet – biologi og ideologi

Spørsmålet om hva kjønn er, er mer aktuelt enn noensinne. Vi skal vise respekt for sårbare grupper, men fra biologiens side er det egentlig ingen usikkerhet.

Glenn-Peter Sætre

Pluss

Æren er en mann, skammen en kvinne

Ære var en stor del av livet til det norrøne mennesket, som rettesnor i samfunnets spilleregler. Tekstanalyser av norrøne dikt og lovtekster tyder på at ære og skam ble forstått som kjønnede begreper, og at den største fornærmelse var å bli anklaget for å være umandig.

Ida Krüger

Pluss

Idéleder: Kjønn

At kjønn ikke er statisk, ligger til grunn for transbevegelsen, og kan i dag sies å prege store deler av samfunnsvitenskapen.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Kunstverket: Fange nr. 1405

Zara Vigardt

Pluss

Kapitalen tar ikke mer

To nye forskningsarbeider utfordrer forstillingen om at stadig mer av verdiskapningen tilfaller kapitalen. Med USA som viktig unntak tyder mye på at dette ikke er riktig.

Jan Arild Snoen

Pluss

Børster støv av Rokkan

I antologien Distriktsopprør finnes mye interessant for dem som ønsker å gå i dybden og forstå mer av grunnlaget for kritikken mot den sentraliserende politikken Høyre og Arbeiderpartiet har stått bak de siste tiårene.

Lars Kolbeinstveit

Pluss

Tillitsparadokset

Det sies stadig at tilliten fortsatt er stabilt høy i Norge. Men stemmer det egentlig? Hva er tillit, og hvordan måler vi det? Og hva vil skje med tilliten her i landet i årene som kommer?

Andreas E. Masvie

Pluss

Passe stor tillit til mediene

Nordmenn har tillit til mediene, men den er i internasjonal sammenheng ikke spektakulær. Det er greit. For høy tillit kan gjøre oss ukritiske.

Jan Arild Snoen

Pluss

– Vi kan ikke snakke til befolkningen som om de var rampunger

Camilla Stoltenberg mener tillit er helt avgjørende for å lykkes med å håndtere pandemien. Derfor må håndteringen også bygge på den norske samfunnsmodellens grunnleggende respekt for enkeltmennesker.

Aksel Fridstrøm

Pluss

Det demokratiske tillitsparadokset

Demokrati forutsetter permanent strid mellom ulike syn og interesser. Men det fordrer også en særskilt form for tillit – mellom borgerne og til staten. Spenningen mellom striden og tilliten kan bli vanskeligere å håndtere i årene som kommer.

Nils August Andresen

Pluss

Det som «måtte skje»

Vi har alle hørt noen forklare hendelser med at «det var jo slik det måtte gå!» Hva er egentlig psykologien bak en slik tanke?

Pluss

Ramp og berme i Kristiania

Vaterland var engang et farlig strøk i Oslo, som ingen slapp upåvirket ut fra. På sett og vis sitter fortiden ennå igjen i dette mørke hjørne av byen.

Zara Vigardt

Pluss

Høyresiden på defensiven

En fornyet vurdering av forholdet mellom stat og marked må ikke bety en retur til forfeilede ideer fra fortiden.

Torbjørn Røe Isaksen

Pluss

– Hvis vi skal styres etter twitteratet, så flyttes vi langt fra hva folk faktisk er opptatt av

Minerva møtte Aftenpostens sjefredaktør Trine Eilertsen til samtale om medieansvar under koronapandemien og en norsk virkelighet i rask endring.

Alexander Z. Ibsen

Pluss

Klassekamp på samtidslitteraturens slagmark

Det er langt mellom de store arbeiderromanene, og bokhandlerhyllene bugner av fortellinger fra kjernefamilienes hverdagsliv. Er dagens forfatterrolle forbeholdt middelklassen?

Ida Skogvold

Pluss

Sosial kapital forklarer Trump-oppslutning

Ny forskning: Bevegelser som forsøker å plassere skylden for sosial dysfunksjon på krefter utenfra – innvandrere og utlendinger, trives best på steder som har opplevd forvitring av sosiale bånd.

Pluss

Om overklassens diskrete sjarm og hva vi (ikke) snakker om når vi diskuterer klasse

Bare hvis vi tar inn over oss hvordan klasse virker, kan vi begynne å diskutere hvorvidt klasseforskjeller er til å leve med, eller om vi bør iverksette tiltak for å dempe dem.

Vegard Jarness

Pluss

De nye rettroende

FRA PAPIRUTGAVEN: Når en studentbevegelse påstår at de sitter på den hele og fulle sannhet, en sannhet som verken kan diskuteres eller betviles, burde det blinke i varsellampene. Det mener Greg Lukianoff og Coleman Hughes, som er kritiske til kansellerings- og offerkulturen ved universiteter i USA.

Linda Therese Utstøl

Pluss

Klassebevissthet på norsk

På den ene siden er en kollektivistisk tilnærming opptatt av å anerkjenne arbeiderklassen som klasse. På den annen side er en mer individualistisk og liberal tilnærming til klasse opptatt av å anerkjenne individet og muligheten til sosial mobilitet.

Lars Kolbeinstveit

Pluss

Kulturkrigens dype røtter

Striden om hva USA er og skal være, har i lang tid vært minst like viktig som økonomiske konfliktlinjer. Motkulturene har vunnet de fleste saker, men konservative har ofte vunnet valg på sin motstand mot for rask endring og sin nostalgi for det gylne 50-tallet.

Jan Arild Snoen

Pluss

Hva er feilen med demokratene?

Til slutt vil trumpismen bli overtatt av en politiker som er langt dyktigere enn Trump selv. For å stoppe dem vil Thomas Frank gjenreise en økonomisk basert venstrepopulisme.

Jan Arild Snoen

Pluss

Den kristne krisen i Amerika

Amerikas politiske krise består også av en kristen krise.

Andreas E. Masvie

Pluss

Trumpokalypse nå!

Gapet mellom demokrater og republikanere har bare blitt større etter Donald Trumps sjokkerende seier i 2016. Hvordan kom man hit, og hva kan forventes i tiden fremover?

Magnus Nordmo Eriksen