Måtte Jesus dø for våre synder? Kanskje har koronakrisen vekket et behov for å se oss selv og livet i et større perspektiv. Fortellingen om Jesu lidelse, død og oppstandelse kan hjelpe oss å gjøre det. Ivar Bu Larssen
Kan vi tro på den totale tilgivelse? For ikke-troende bør påskefortellingene minne om at noen eller noe rundt deg fremdeles oppfatter deg som den du var ment å være Trond R. Hole
– Kristen-TV er dessverre blitt overtatt av randsonen Sekulære forstår det kanskje ikke, men å få møtt sine åndelige behov i en krise, er viktig. Blant annet derfor vil KrF-ideolog Erik Lunde ha en bredere kristen TV-kanal. Ivar Staurseth
«For å være tro mot virkeligheten trenger vi Gud» En kort innføring i Josef Piepers filosofi. Henrik Holm
Apokalypse nå Noen kristne mener at koronaepidemien vil frembringe apokalypsen – og at tiltak som gjøres for å kontrollere epidemien er verre en epidemien. Selv om det er naturlig at kristne venter på apokalypsen, er en slik spekulering ikke bare forunderlig, men også farlig. Andreas E. Masvie
Den tungt kristne Espen Ottosen har skrevet bok om kristne homofile som lever i sølibat. Jeg er praktiserende homofil, og ute av skap og statskirke. Jeg byr selvsagt på søndagssamtale.
Tro og vantro i denne søte juletid Katarsisen som sekulære mennesker, agnostikere og ateister kan oppleve i julen, handler om å bli løftet inn i en annen dimensjon, fra en annen tid, der det fortsatt finnes en dypere og guddommelig orden, et møte med det hellige, noe som bærer oss i liv og død. Ivar Bu Larssen
Helbredelse av homofile – et absolutt bedrag Såkalt konverteringsterapi påfører skam og skyldfølelse, og er uetisk fordi det ikke virker og kan være skadelig. Det bør likevel være en konservativ holdning til bruk av forbud og lover for å motvirke meninger og handlinger som er uønsket. Anders Martinsen
Kristne hører kanskje hjemme på venstresiden, men venstresiden har ikke bruk for dem Historikeren Tom Hollands nye bok viser hvorfor vi alle egentlig er kristne.
I en stadig mer sekulær verden ser liberale kristne Greta Thunberg som profet Glorifiseringen av Thunberg handler ikke bare om klimasakens betydning, men også om hvordan politikk kan anta religiøse dimensjoner.
Drop-in kirken Det er bra å gjøre døren høy og porten vid, men å ta del i den kristne forsakelse og tro skal ikke være en uforpliktende sommerflørt.
Kirka og jeg Yogagudstjeneste, klovnegudstjeneste eller noe annet moderne? Nei, da vil jeg heller drikke saft på bedehuset.
Biskopenes uttalelse om abort er det endelige beviset på kirkens hamskifte Feminismen får stadig større teologisk vekt i Den norske kirke.
Et krasjkurs i klassisk kristen seksualfilosofi Skal vi tro de siste ukers jakt på Ropstad og Øystese, tolereres kristne snart ikke lenger i den liberale offentligheten.
En anti-feministisk kristen-opprører JAKTEN PÅ HØYREPOPULISMEN: – Mitt morshjerte, hele min grunnforståelse av livet og familien frontkolliderte med den sosialistiske, kjønnsnøytrale familiepolitikken, sier Lill May Vestly.
Jakten på den norske høyrepopulismen Lars Akerhaug har snakket med mennesker utenfor ring 3 i Oslo for å finne ut om høyrepopulisme egentlig er et problem i det norske samfunnet.
Samtalen om islam i Norge er ofte problematiserende og forutsigbar Det finnes ikke noen quick-fix for de store og komplekse utfordringene ved å håndtere økt mangfold, men religionsdialogen er et godt sted å begynne.
Både Bushra Ishaq og jeg er bevisste på å være forankret og forpliktet i hver vår religiøse tradisjon Målet med religionsdialogen er ikke å innta en form for relativistisk posisjon, der alt er like bra.
Møtet mellom kirken og islam Religionsdialog kan bryte ned murer og konflikter. Men den kan også tilsløre de reelle teologiske forskjellene mellom kristendom og islam.
Gud som det kollektive logos Bibelen utgjør den samlede visdommen til generasjoner av mennesker, pakket inn mellom to permer.
Det er troen som skal gi oss guder – ikke politikken Forholdet mellom kristendom og politikk er viktig å løfte frem i norsk ideologisk og politisk debatt, slik Espen Ottosens debattbok gjør.
KrFs ytterliggående påstander om regjeringens ytterliggående sekularisme Hvis KrF ikke vil legge fra seg sine religiøse våpen i samfunnets våpenrom, er det ikke samfunnet som er ytterliggående.
Evangeliet i kakeboksen Julens budskap er å finne blant goro, pepperkaker og fattigmann, skal vi tro gudstjenesten på NRK 1 i går. Men hvor er den introverte julekaken?
Venstrevridd norsk kirke NY BISKOP I OSLO: Kirken trenger hverken høyreprester som vil ha kutt i sykelønnen eller SV-prester som splitter menigheten.
Brente barn – og oss andre Det er viktig å drøfte hvordan kristne miljøer kan «skape gode og trygge oppvekstmiljø». Men Gunhild Maria Hugdals ensidige kritikk av lavkirkelige lutherske miljøer legger ikke til rette for en god samtale.
Det finnes mange brente Guds barn Espen Ottosen mener Gunhild Maria Hugdals beretning om en oppvekst i bedehus-Norge bare er «anekdotisk». Jeg er en av dem som ble sterkt irettesatt fordi jeg startet ungdomstiden med å gå i dongeriklær. Det er mange av oss.
Anekdotisk svartmaling Gunhild Maria Hugdal viser med artikkelen «Guds brente barn» at hun har fått konservativ kristendom grundig i vrangstrupen. Men svartmalingen hennes har begrenset verdi.
Jaget etter relevans En kirke som stadig jakter etter relevans, risikerer å skape et tomrom der hvor kjernen i budskapet skulle vært.
Mindre kleint å være kristen – Kristendommen pleide å være religionenes fotformsko, sier Didrik Søderlind i Human-Etisk Forbund.
En reaksjonær danske Søren Krarup er en av få grunnleggende reaksjonære tenkere i Skandinavia, og kanskje den eneste med både politisk og intellektuell innflytelse.
Neste jul i Kairo! Lars Akerhaugs bok er til tider vond å lese. Det skyldes ikke bare tragediene boken beskriver, men også forfatterens synsvinkel og leserens briller.
Avslører bedehuskulturens hule moral Hvis kjærligheten er så sterk, er det et paradoks at Bjørn Eidsvåg er så redd for synd.
Ateister, vern statskirken! I boken "Frihet og religion" argumenterer Torkel Brekke i tankesmien Civita for et administrativt og økonomisk skille mellom stat og kirke. Som ateist må jeg si meg uenig.
Det religiøse marked En liberal religionspolitikk bør legge til grunn at det finnes et marked for religion, hvor tilbud og etterspørsel best balanseres uten for mye innblanding fra myndighetene.
