Unge Høyre-nestleder: – Jeg synes teorien om «anywheres» og «somewheres» blir for enkel

– Jeg kjøper ikke at vi blir frakoblet verdiene våre når vi skifter bosted, sier Daniel Skjevik-Aasberg.

Publisert   Sist oppdatert

– David Goodhart har åpenbart noen gode poenger, men jeg er ikke er enig i alt han skriver. 

Daniel Skjevik-Aasberg, som er 1. nestleder i Unge Høyre og for tiden vikarierer for leder Sandra Bruflot, sikter til boken som har vært en snakkis blant politisk interesserte det siste året: The Road to Somewhere

I boken beskriver Goodhart den kulturkonflikten som har vokst frem som en ny politisk skillelinje i Vesten: mellom det globale og det lokale, mellom en rotløs elite som ofte bor i byer («anywheres») og dens mer rotfestede kritikere som ofte bor utenfor byene («somewheres»). 

I den siste utgaven av Minerva advarer Nils August Andresen mot at denne skillelinjen skal bli rådende i Norge, slik den er blitt det i USA og Storbritannia. 

Ikke minst mener Andresen denne situasjonen er en utfordring for den moderne konservatismen: å finne en vei fremover gjennom den nye by-land-polariseringen. 

Passer ikke i Norge

Unge Høyre-lederen mener imidlertid Goodharts teori er for enkel til å beskrive et mye mer nyansert politisk landskap. 

– Teorien passer heller ikke nødvendigvis så godt inn i en norsk eller nordisk kontekst, hvor den sosiale mobiliteten er svært høy og hvor en høy andel unge tar høyere utdanning (30-40 prosent), sier Skjevik-Aasberg.

Han kjøper ikke at vi automatisk blir frakoblet verdiene, kulturen og bakgrunnen fra stedene vi kommer.

– «Anywheres» kommer jo også fra «somewhere». Som innflyttet nordlending i Oslo og halvt trønder har jeg fremdeles nordlandsbunad, arrangerer sodd-lag og hører på DDE og Halvdan Sivertsen. Samtidig er jeg skeptisk til statlig overstyring, ser ikke nødvendigvis positivt på alle samfunnsendringer og er opptatt av å ivareta vår felles kulturarv og historie, understreker han. 

Goodhart mener også «somewheres» har blitt oversett i flere tiår, noe Asle Toje nylig støttet i et intervju med Minerva

Artikkelen fortsetter under lenken.

https://www.minervanett.no/asle-toje-vi-har-ikke-noe-konservativt-parti-i-norge/

– Dette mener jeg også er feil. Hvis man ser på politikken til den foregående og den nåværende regjeringen, har det blitt gjort mange grep for å ivareta kjernen i gruppen som identifiserer seg med «somewheres», sier Skjevik-Aasberg.

Han nevner større overføringer til kommunene, satsing på fagarbeidere og yrkesfagene, mer utbygging av vei og bane i distriktene, streng innvandrings- og asylpolitikk som noen eksempler. 

– Så er det selvsagt momenter som trekker i andre retningen også.

Som innflyttet nordlending i Oslo og halvt trønder har jeg fremdeles nordlandsbunad, arrangerer sodd-lag og hører på DDE og Halvdan Sivertsen.

Bør vi forsøke å hindre at en slik polarisering får feste seg i fremtiden?

– Vi må selvsagt jobbe for å unngå den utviklingen vi har sett i Storbritannia og USA, med en enda mer polarisert debatt enn det vi har her. Det tror jeg handler mye om at folk mener de blir tatt på alvor og at politikerne lytter til deres bekymringer. 

– Her har det vært ulik tilnærming i de nordiske landene, understreker Skjevik-Aasberg: 

– I Norge og Danmark har man forsøkt å ansvarliggjøre alle politikere. I Sverige har man ikke gjort det, og det har slått ulikt ut. Derfor er situasjonen til Dansk Folkeparti, Frp og Sverigedemokratene blitt så forskjellig.

Finnes det en konservatisme for både somewheres og anywheres, altså en konservatisme som kan fortsette å romme en urban elite?

– Det et interessant spørsmål, og for Høyres del også et stort dilemma. Vi har pleid å gjøre det godt i både by og bygd mange steder, for eksempel på Jæren og i Oslo. 

Unge Høyre-lederen mener det handler om å ha rom for begge sider i partiet, å kunne ha takhøyde til å føre ulik politikk i Vadsø og i Oslo. Han mener det dessuten er mulig å være «urban elite» og konservativ: 

– Hvis konservatisme er å være villig til å reformere, men mot radikale samfunnsomveltninger, samtidig som vi ivaretar vår felles kulturarv, tradisjon og historie, vegrer oss mot politisk overstyring og vil verne om de små fellesskapene og de som er i mindretall, da er jeg konservativ, men muligens også «urban elite». 

– Konservatisme trenger ikke nødvendigvis å være lik britisk eller amerikansk konservatisme, der man er mer skepsis til reformer og mer sosial- og verdikonservative, sier Skjevik-Aasberg: 

– Sånn sett liker jeg den nordiske konservatismen bedre.