Vold(tekt) som ruspolitisk problem

Stadig flere tar til orde for legalisering av mindre helseskadelige alternativer til alkohol. Kan vi i samme håndvending bøte på volds- og overgrepsstatistikken?

At alkoholrus og problematferd henger sammen, er velkjent. Rusen figurerer hyppig i ulykker, ordensforstyrrelser, krangler og slagsmål, og uroen i samfunnet topper seg rundt fuktige høytider. I følge forskning gjort ved Karolinska Institutet i Sverige, øker risikoen for voldsutøvelse mer enn 13 ganger ved alkoholinntak de siste 24 timer.[1] Denne sammenhengen er neppe tilfeldig, da kontrollerte eksperimenter viser at alkoholrus fremmer aggresjon, særlig hos menn[2] [3]  – tallet er dermed trolig høyere på selve rustidspunktet, spesielt for problemindivider. “Fylla” har her ikke “skylda”, all den tid rusen er selvpåført, men må likevel antas ofte å medvirke. I følge Store medisinske leksikon, begås hele 80 prosent av all vold i Norge i dag i alkoholrus.

Foruten vold, øker alkoholrus risikoen for å begå overgrep.[4] Det kan dessuten gjøre en mer utsatt for overgrep, da det nedsetter bevisstheten, og viser seg å være det vanligste rusmiddel i antatte neddopingsvoldtekter.[5] Vi vet at den største gruppen anmeldte voldtekter i Norge i dag er de festrelaterte*, hvor begge parter gjerne er påvirket av alkohol, og fornærmede i en del tilfeller er mer eller mindre bevisstløs. [6] I slike saker vil rusen kunne tenkes avgjørende både ved at overgriperens selvkontroll svekkes, og ved at offeret befinner seg i en særlig forsvarsløs tilstand. (Sistnevnte er imidlertid aldri en årsak alene, da initiativet tas av overgriperen.)