NYHET

Det pågår nå en internasjonal debatt om koronavirusets opprinnelse der flere fremholder at viruset kan være kunstig fremdyrket ved Wuhans virologiske institutt
Det pågår nå en internasjonal debatt om koronavirusets opprinnelse der flere fremholder at viruset kan være kunstig fremdyrket ved Wuhans virologiske institutt

– Det er noen interessante funn

Birger Sørensens allerede famøse, men ennå upubliserte artikkel, inneholder hummer og kanari – men noen av funnene er relevante for å belyse koronavirusets opprinnelse. Det mener Birgitta Åsjö, professor emerita i virologi ved Universitetet i Bergen.

Publisert Sist oppdatert

Det pågår nå en internasjonal debatt om koronavirusets opprinnelse. I helgen kom en større sak i britiske Sky News, som blant annet diskuterer en artikkel skrevet av den norske forskeren Birger Sørensen og to kolleger, der de mener å begrunne hvorfor det er sannsynlig at viruset har unnsluppet fra et laboratorium.

Hos Sky News får Sørensen og hans kolleger både sterk motbør og kritikk og delvis støtte. Det er imidlertid en tvist her – for selv om artikkelen har vært kjent lenge, og skapt mye kontrovers, er det knapt noen som har fått lese den: Den er (ennå) ikke akseptert for publisering i et fagfellevurdert tidsskrift.

Torsdag brakte Minerva et større intervju med Sørensen etter å ha fått lese artikkelen. Nå har vi med Sørensens tillatelse fått lov til å dele utkastet med professor emerita i virologi Birgitta Åsjö for best mulig å kunne belyse de faglige uenighetene, i en situasjon der hypotesen som diskuteres allerede er gjenstand for internasjonal debatt.

Åsjö begynner med å forklare hvorfor det i det hele tatt er en debatt om at koronaviruset kan ha oppstått i et laboratorium.

– Covid-19 har egenskaper som er annerledes enn det andre koronavirus har. Det vi vet, er at det er så likt det første SARS-viruset, men at det har noen tilleggsegenskaper, og kan bruke andre reseptorer. Det er også kjent, og det er publisert, at laboratorier i Kina og andre steder har studert det første SARS-viruset, hvordan det opptrer, hvordan det binder og forandrer seg over tid når det dyrkes i humane celler i laboratorier. Og når det er i humane celler, vet vi at virus får en bedre tilpasning, som gjør at det kan infisere menneskelige celler mer effektivt.

– Så forskere er enige om at denne type virus i prinsippet kan skapes i laboratorier?

– Ja, det kan altså være slik at man har fått frem et SARS-virus som er godt tilpasset humane celler og kan infisere mer effektivt, sier Åsjö.

Hun gir et eksempel:

– Vi vet fra for eksempel fugleinfluensavirus at kommer virus in i en kyllingfarm der det er tett med kyllinger blir det meget effektiv smitte. Det skjer omfattende virusreplikasjon med mutasjoner og rekombinasjoner i virusets arvemateriale. Det skjer en seleksjon for virus med polybasisk spaltningssted i hemagglutininet (HA) hvilket resulterer i et mye mer infeksiøst virus. Og man kan altså få akkurat samme situasjon i et laboratorium, hvis man tar det gjennom humane celler, slik at det blir mer infeksiøst.

– Man kan tenke seg at få akkurat samme situasjonen i et laboratorium, hvis man tar SARS viruset gjennom humane celler mange, mange ganger, slik at det blir mer infeksiøst, fått endrede egenskaper og egentlig blitt til et nytt virus, forklarer Åsjö.

Ikke en konspirasjon

Dette handler altså ikke om noen stor konspirasjon eller om biologiske våpen. Åsjö forteller hvordan et slikt virus kan tenkes å ha unnsluppet et laboratorium:

– En person som jobber på laboratoriet, kan da på en eller annen måte blitt smittet, uten å ha kjent seg særlig syk. Og vi vet jo at det finnes slike laboratorier i Wuhan. Og om denne personen har gått ut, for eksempel på matmarkedet, kan vedkommende ha smittet andre. Det kan vi ikke utelukke.

En grunn til at vi ikke kan utelukke noe slikt, er at det har skjedd før:

– Fra den gamle SARS-tiden finnes det publisert at det var en person som jobbet på laboratorium som ble smittet av SARS-viruset, gikk hjem uten og tenke så mye på det, og det ble et nytt utbrudd, forteller Åsjö.

Kan også ha skjedd naturlig

– Det er en sak at det er mulig å skape slike virus i laboratoriet. Noe annet er å påstå at det faktisk har skjedd med akkurat dette viruset. Har Sørensen og hans kolleger i sin artikkel etter ditt syn noen gode argumenter for at det er tilfelle?

– Det er noen argumenter som er gode, og noen som er ikke så gode, eller som ikke har så stor relevans.

Til det siste først:

– Sørensen og kollegene gjør et stort nummer ut av to nye bindingssteder på viruset, og hevder at viruset har egenskaper som gjør at det kan komme inn i celler som ikke har ACE2-reseptor – og som derfor øker smittsomheten. Men jeg vil ikke si at det er et bevis på at dette har skjedd i et laboratorium gjennom såkalt gain-of-function-forskning.

Åsjö mener dette like gjerne kan ha skjedd naturlig.

– Forfatterne er også opptatt av tidligere virus, som har påvirket smaksløkene, et symptom som også finnes hos noen covid-19-pasienter. Men det er ikke sikkert det er så relevant, og det er langt fra alle som har dette symptomet.

Interessante argumenter

Men det finnes andre argumenter Åsjö mener har mer for seg.

– Sørensen og kollegene hans diskuterer et publisert paper om det store utbruddet med akutt svinediarévirus (SADS) i svinegårder i Guandong provinsen i Kina 2017. Det viste seg å være et koronavirus fra flaggermus. Dette viruset kunne ikke binde seg til ACE2-receptoren som så mange andra koronavirus gjør, men binder seg til en annen cellereseptor som benevnes som CLEC4M/DC-SIGN eller CD209.

– Dette viruset har sikkert blitt dyrket, analysert og karakterisert på laboratorium i Wuhan. Reseptoren CD209 finnes på blant annet makrofager og dendrittiske celler i vårt immunforsvar. Disse har en meget viktig funksjon ved at de sender ut signalsubstanser (cytokiner) som aktiverer immunforsvaret, og det kan utløse det som kalles en «cytokinstorm» der pasientene blir veldig syke. Den effekten kan muligens forklare den alvorlige lungebetennelsen, og andre meget alvorlige komplikasjoner en del, spesielt eldre, pasienter får ved en Covid-19 infeksjon, forklarer Åsjö.

Og dette funnet kan være relevant, mener hun, og spør:

– Kan man tenke seg at man har fått en kontaminasjon fra dette viruset til andre koronavirus?

– En av diskusjonene som har gått er hvorvidt denne type manipulasjon i laboratorier ville etterlate spor, eller om det kan utelukkes på annet vis. I en viktig artikkel i Nature fra mars hevder professor Kristian Andersen ved Scripps Research og hans medforfattere at manipulasjon i laboratorium er lite sannsynlig. I Sky News-saken kaller Andersen Sørensens forskning for «complete nonsense, unintelligible, and not even remotely scientific», skjønt han formodentlig ikke har hatt tilgang til artikkelen. Hva tenker du om det?

– Andersen går hardt ut, jeg vet ikke hvorfor han er så hard. Jeg vil ikke avfeie det fullstendig. Og denne type manipulasjon ville ikke etterlate noen spor.

Åsjö mener også noen av argumentene om at viruset er godt tilpasset mennesker, og at man ikke har funnet viruset hos dyr i naturen, har noe for seg.

– Men man brukte lang tid på å finne det første SARS-viruset i naturen? Det kan vel være vanskelig?

Åsjö bekrefter at det ikke i seg selv er noe bevis. Men hun er heller ikke overbevist av Andersens egen artikkel på dette punktet:

– Andersen og hans medforfattere skriver i sin artikkel at det er mer sannsynlig at det har skjedd mange smittetilfeller fra dyr, med korte smittekjeder blant mennesker. Det ville i så fall kunne forklare utviklingen av det polybasiske spaltningsstedet. For MERS-viruset er det jo akkurat dette som skjer. Men med MERS er det vanlige nettopp overgang fra kameler til mennesker, med korte kjeder av menneske-til-menneske-smitte. Men i en slik situasjon ville man forvente at det var større sjanse for å finne viruset i naturen.

– Så Sørensens artikkel er ikke «complete nonsense»?

– Nei, det er ikke tull og tøys og fanteri. Det jeg reagerer på, er at det er så vanskelig å lese og så komplisert, så for å få gjennomslag burde det vært skrevet på et mer populærvitenskapelig vis. Og jeg må erkjenne at jeg ikke forstår ikke alt – det som står om aminosyrer, for eksempel, kan jeg ikke bedømme på et vitenskapelig vis.

Betent tema

– Sørensen og medforfatteren Angus Dalgleish har spekulert i at det er de betente politiske implikasjonene som har påvirket tidsskrift til ikke å akseptere artikkelen. De får delvis støtte av en professor som er intervjuet i Sky News. Hva tenker du om det?

– Jeg forstår de tunge vitenskapelige tidsskriftene. Der skal det være veldokumenterte teorier. Det er så vanvittig mye «fake news». Sånn var det også med HIV da jeg arbeidet med det – noen mente for eksempel tanken om at det hadde smittet fra aper til mennesker i Afrika, var rasistisk, at det var konstruert på laboratorium av KGB eller CIA og det rant inn med artikler.

Åsjö understreker at man ikke kan publisere alt.

– Samtidig mener jeg at om man legger frem argumentasjon av denne typen som Sørensen og kollegene gjør, og man legger frem dette med svinekoronaviruset, og tilpasningen til humanceller... – det er interessante funn.