FRA PAPIRUTGAVEN

Mehl-effekten

FILOSOFEN: Emilie Enger Mehls politiske valg er ikke reaksjonær populisme. Det er demokrati.

Publisert

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl har denne våren skapt debatt fordi hun ønsker å se på mulighetene for å reversere domstolsreformen. Det har vært en sterk harme, særlig fra politisk opposisjon og «Akersgata». Lengst går kanskje BT, og politisk redaktør Eirin Eikefjord, som kritiserer «Mehls reaksjonære populisme».

Reaksjonene mot Mehl er særlig interessant fordi det sier mye om hvor selektivt vi vurderer forholdet mellom fag og politikk. Særlig jus eller samfunnsøkonomi blir ofte fremstilt som å se helheten og ta almene hensyn. Og det er det noe sant i, men liberalkonservative er samtidig opptatt av at fagkunnskap er begrenset. Vi kan ikke vite alt, og dessuten er det en stor politisk oppgave å vurdere fag og ta politiske valg. Slik fungerer demokratiet.

Fagfolk – spesielt samfunnsøkonomer – har rett i at politikere ikke kan hoppe bukk over elementære økonomiske sammenhenger, og at vi må prioritere fordi der er knapphet på ressurser. Hvis fagfolk derimot hevder at det er bare én måte prioritere ressursene på, har de ikke forstått verken demokratiet eller hva faget sier. Likevel kan noen prioriteringer være mer effektive for å nå bestemte politiske mål. Men partier har samtidig heldigvis ulike politiske mål.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Minervas digitale årsabonnement til kr 749,- i året,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale månedsabonnement til kr 99,- pr mnd,
første to uker kr 1,-

Bestill her

Minervas digitale årsabonnement + tidsskrift til kr 1199,-

Bestill her

Powered by Labrador CMS