Nu går alt så meget verre

Artikkelen er hentet fra Minervas papirutgave, nr. 1/2020, og er skrevet i god tid før koronapandemien brøt ut for fullt.

Det er umulig å spå om fremtiden, men paradoksalt nok er det nesten like vanskelig å si noe om sin samtid. Den norske statsminister Gunnar Knudsen var en av våre større i posten, men også kjent for sitt utsagn om at «den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar». Uttalelsen falt 1. februar 1914. Samme sommer startet første verdenskrig. Overdreven optimisme er farlig som utgangspunkt for politikk, hevdet den nylig avdøde konservative filosofen Roger Scruton i The Uses of Pessimism. Men vi kan også feile i motsatt retning: overdrive det negative og problemene her og nå, gjerne kombinert med den dypt menneskelige (ja, vi kan vel kalle den det?) tendensen til nostalgi, lengsel og delvis idealisering av fortiden. En av de klareste talsmennene for at verden går fremover, er evolusjonspsykologen Steven Pinker. I flere bøker, for eksempel Opplysning nå!, argumenterer han kraftfullt for at verden går fremover.

Det må innrømmes at konservatismen oftere feiler langs den andre aksen enn langs den første – kanskje med unntak av når konservative politikere stiller til valg. Britenes statsminister Harold Macmillan slo i 1957 fast at «most of our people have never had it so good». Konrad Adenauer gikk samme år til valg på sitt berømte «Keine Experimente», og det var selvfølgelig ikke fordi nåsituasjonen var pyton. Høyre fulgte opp i samme sjanger med «fortsatt fremgang» i 2005, dog med langt mindre hell enn både Macmillan og Adenauer – langt, langt mindre hell.