SPALTIST:

Polariseringsmyten

Advarslene mot polariseringen i samfunnet er sterkt overdrevet. Det er først og fremst de store partiene som sliter med å håndtere nye saker.

Publisert

Stadig advares det mot at samfunnet vårt - og flere av de vestlige demokratiene - “polariseres”. Kommentatorer argumenterer for at de politiske kløftene i samfunnet vårt blir større, og at store velgergrupper drives ut på ytterfløyene. Stort sett dreier det seg om framveksten til “nye høyre”, altså høyrepopulister, høyreradikale eller nye nasjonalistiske bevegelser. Men, polariseringen brukes også som betegnelse på flere andre nye partier, som Miljøpartiet De Grønne.

Polarisering kan være et litt vrient begrep, men det kan forstås som at uenigheten i samfunnet blir større. Altså at befolkningen beveger seg politisk lengre og lengre fra hverandre. NRK Beta har i en større oversikt vist at data fra Norsk Monitor og Kantar TNS ikke støtter denne teorien. På et befolkningsnivå mener nordmenn stort sett det samme i dag som for ti år siden. Vi beveger oss ikke lengre fra hverandre i sentrale spørsmål. Her i Minerva har journalist Jan Arild Snoen argumentert for at polariseringen av USA også er overdrevet.

Fragmentering

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her