KrFs ytterliggående påstander om regjeringens ytterliggående sekularisme

Hvis KrF ikke vil legge fra seg sine religiøse våpen i samfunnets våpenrom, er det ikke samfunnet som er ytterliggående.

Publisert   Sist oppdatert

Da Jeløya-erklæringen ble framlagt, kom det sterke reaksjoner fra KrF på særlig ett punkt: Regjeringserklæringen ble beskrevet, både av leder Knut Arild Hareide og nestleder Olaug Bollestad, som et signal om «ytterliggående sekularisme».

Den inneholdt nemlig ikke noen eksplisitt henvisning til vår kristne og humanistiske verdiarv. Ifølge Hareide er det tydeligvis kun kristne verdier som kan gi det norske samfunn er virkelig fundament. Humanisme er nok mer tvilsomt.

Sant og si er jeg noe forvirret om hva som egentlig menes med et så ytterliggående uttrykk som «ytterliggående sekularisme». Spesielt klokere ble jeg heller ikke etter å ha hørt på Hareide i diskusjon med Sveinung Rotevatn i politisk kvarter 25. januar, der han brukte mer patos og forsøk på sint stemme, enn logos og begrepsdefinisjoner. Jeg har tenkt at det beste eksempelet på «ytterliggående sekularisme» må være det gamle USSR, som forsøkte å avskaffe religion, stengte og sprengte kirker, og hadde aktiv ateistisk undervisning i skolen. Eller dagens Kina som krever streng kontroll med de religiøse samfunn det i det hele tatt godtar.

For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

Digitalt månedsabonnement til 89 kr i måneden

Bestill her

Digitalt årsabonnement til 699 kr i året

Bestill her

Digitalt årsabonnement og kvartalstidsskrift til 1050 kr i året

Bestill her