KOMMENTAR

Noam Chomsky er blant dem som advarer mot utviklingen i ytringsklimaet.
Noam Chomsky er blant dem som advarer mot utviklingen i ytringsklimaet.

Advarer mot innsnevring av debatten

150 amerikanske intellektuelle, mange av dem godt plassert på venstresiden som Noam Chomsky og Salman Rushdie, advarer i et opprop i Harper's mot en innskrenkende ytringskultur.

Publisert

I kjølvannet av den debatten om rasediskriminering og USAs historie som drapet på George Floyd utløste, har også mange som langt fra er rasister eller tilhører den ytre høyresiden blitt stemplet som uakseptable.

Minerva har tidligere skrevet om debattredaktøren i New York Times som fikk sparken for å publisert senator Tom Cottons kronikk og Obama-medarbeideren som fikk sparken fordi han retvitret forskning som tyder på at voldelige demonstrasjoner ganger republikanerne. Helt nylig har Steven Pinker blitt utsatt for et opprop fra mer enn 500 lingvister som vil ha ham fjernet fra Linguistic Society of America liste over distinguished academic fellows for en rekke tankeforbrytelser. Harry Potter-forfatter J.K. Rowling har over lenger tid vært utsatt for en kampanje fordi hun har avvikende syn på transpersoner.

For noen timer siden ble et opprop fra omkring 150 intellektuelle, journalister og forfattere publisert på nettsiden til Harper's Magazine under tittelen "A Letter on Justice and Open Debate".

Blant mange kjente navn finner vi også mange med en klar plassering på venstresiden, som Salman Rushdie. Men han har vært ute for de sensurglade før, for å si det mildt, så det er kanskje ikke så overraskende. Her finner vi også en favoritt på venstresiden, lingvisten Noam Chomsky og Margaret Atwood (Handmaid’s Tale), den liberale kanadiske akademikeren og politikeren Michael Ignatieff, Gary Kasparov, Malcolm Gladwell, Anne Applebaum, nevnte Pinker og Rowling, og Vox-journalisten Matthew Iglesias, for å nevne noen. Det er en bredt sammensatt gruppe.

Oppropet peker på behovet for mer likhet og bedre inkludering, og kritiserer Trump og hans følgere, men sprengstoffet ligger et annet sted:

“But resistance must not be allowed to harden into its own brand of dogma or coercion—which right-wing demagogues are already exploiting. The democratic inclusion we want can be achieved only if we speak out against the intolerant climate that has set in on all sides. (…)

While we have come to expect this on the radical right, censoriousness is also spreading more widely in our culture: an intolerance of opposing views, a vogue for public shaming and ostracism, and the tendency to dissolve complex policy issues in a blinding moral certainty.”

Brevet nevner de eksemplene jeg har vist til ovenfor, og mange flere. Konklusjonen er klar:

“We refuse any false choice between justice and freedom, which cannot exist without each other. As writers we need a culture that leaves us room for experimentation, risk taking, and even mistakes. We need to preserve the possibility of good-faith disagreement without dire professional consequences. If we won’t defend the very thing on which our work depends, we shouldn’t expect the public or the state to defend it for us.”