NYHET

Uten å selv ha blitt kreditert spilte Anthony Fauci en rolle i utformingen av en svært innflytelsesrik forskningsartikkel om opphavet til SARS2
Uten å selv ha blitt kreditert spilte Anthony Fauci en rolle i utformingen av en svært innflytelsesrik forskningsartikkel om opphavet til SARS2

Forskere verden over mistenkte at koronaviruset var kunstig fremstilt, men en liten gruppe vestlige forskere lyktes med å begrave debatten

Lancet-kommisjonens leder Jeffrey Sachs regner i dag laboratoriehypotesen som den mest sannsynlige forklaringen på koronapandemien. Men i halvannet år var det få som turte å diskutere den åpent.

Publisert Sist oppdatert

19. februar 2020, bare 50 dager etter at Kina hadde annonsert et utbrudd av et nytt SARS-koronavirus i Wuhan, publiserte flere av verdens ledende virusforskere en uttalelse «til støtte for forskerne, helsepersonell og medisinsk fagpersonell i Kina som bekjemper COVID-19» i det anerkjente medisinske tidsskriftet Lancet.

Artikkelserie støttet av Fritt Ord

Da de fleste andre ville begrave debatten om koronavirusets opphav fant et fåtall personer sammen på Twitter . Denne artikkelserien har til hensikt å belyse hvordan en gruppe frivillige lykkes med å bli et av de mest innflytelsesrike granskningsmiljøene i moderne tid. Dette er den første artikkelen i serien.

Prosjektet er støttet av Fritt Ord.

I uttalelsen fordømmer forfatterne i sterke ordelag det som omtales som «konspirasjonsteorier som sår frykt, sprer rykter og bygger på fordommer som setter det globale samarbeidet og innsatsen mot viruset i fare», og anfører «at den hurtige og transparente delingen av data om utbruddet nå trues av rykter og feilinformasjon om virusets opprinnelse».

I dag, to og et halvt år senere, er tonen på spalteplass i Lancet en helt annet. 14. september i år presenterte nemlig Lancets kommisjon for Covid-19 sin rapport om lærdommer fra pandemien. Rapporten dekker over hele pandemiens gang, men fremhever lærdommer knyttet til opphavet i både nøkkelfunn og videre anbefalinger.

Her kan vi lese at opprinnelsen foreløpig er ukjent, men at to mulige forklaringer er identifisert: Den første er at «SARS-CoV-2 oppsto gjennom naturlig overføring, med det menes en ikke-forskningsrelatert overføring av viruset fra dyr til menneske, og deretter fra menneske til menneske». Dette er i tråd med uttalelsen som kunne leses i Lancet allerede 19. februar 2020.

Men den andre forklaringen som nevnes, er at «viruset dukket opp via forskningsrelaterte aktiviteter, på en av tre mulige forskningsrelaterte måter: 1) Infeksjon av forsker under innsamling av prøver i naturen; 2) infeksjon av en forsker i laboratorium under studie av virus innsamlet fra naturen; og 3) infeksjon av en forsker i laboratorium som studerte virus som har blitt genetisk manipulert».

Kommisjonen utdyper at det til tross for at det har vært gjennomført flere undersøkelser av opphavet til SARS-CoV-2, er det «så langt ikke blitt gjennomført en uavhengig, transparent og vitenskapelig undersøkelse som har sett på bioingeniørarbeider med SARS-lignende virus forut for utbruddet av Covid-19». Rapporten fremhever at slike undersøkelser verken er gjort med tanke på arbeider utført i amerikanske forskningslaboratorier eller kinesiske. Og den beklager seg over at National Institute of Health (NIH) i USA så langt har motsatt seg å frigi detaljer om forskning på SARS-CoV-relaterte virus instituttet har medvirket til.

I en egen artikkel har kommisjonens leder Jeffrey Sachs i tillegg kritisert NIH kraftig for å holde tilbake informasjon om virusopphavet: «En jevn strøm av urovekkende informasjon har kastet en mørk sky over byrået. NIH kunne sagt mer om den mulige rollen deres bevilgninger har spilt med tanke på fremveksten av SARS-CoV-2, men byrået har ikke maktet å drøfte i offentligheten muligheten for at SARS-CoV-2 har avstamning fra en forskningsrelatert hendelse, selv om flere forskere tok opp den bekymringen», skrev Sachs i mai.

I senere intervjuer har Sachs også utdypet at han mener SARS-CoV-2 viruset mest sannsynlig er fremstilt med utgangspunkt i amerikansk virusforskning, før viruset unnslapp laboratorieforvaring i Wuhan.

Forklaringen som kom inn fra kulden

Sachs er selvsagt også åpen om at andre forklaringer er mulige, men hans foretrukne forklaring trekker i retning av både USA og Kina har samarbeidet om innsamling og manipulering av SARS koronavirus. Han mener de respektive landenes helsemyndigheter siden har forsøkt å tåkelegge hva denne forskningen innebar, etter det nye koronaviruset skapte en epidemi i Wuhan, som også huser Kinas største forskningsmiljø for koronavirus.

Hva skjedde? Hvordan kan en kommisjon nedsatt av det anerkjente tidsskriftet Lancet i dag fremme det som et opprop i det samme tidsskriftet for to og et halvt år siden fremstilte som konspirasjonsteorier? Hvordan ble denne teorien stuerent, når den så lenge var stemplet som useriøst av de store mediene, og en periode til og med var omfattet av Facebooks politikk for å hindre spredning av feilinformasjon knyttet til koronapandemien?

Forklaringen er ikke at forskerne som stod bak oppropet har skiftet syn: De står i hovedsak på samme linje også i dag. Debatten er altså langt fra avsluttet. Det som i stedet har skjedd, er at en annen gruppe med fagfolk er kommet inn i debatten, og i økende grad har fått gehør i både fagtidsskrifter, medier og i relevante institusjoner. Dermed er laboratoriehypotesen blitt legitim.

Denne artikkelserien ser på den spesielle historien om hvordan laboratorieforklaringen kom inn fra kulden og helt inn i varmen hos Lancet.

Spørsmålet er viktig, for det sier noe om hvordan kunnskap produseres og forvaltes i akademia, medier, politikk og i den offentlige debatt. Og det også en uvanlig offentlig debatt: På den ene side er spørsmålet om hvordan den største pandemien på 100 år oppstod, et av de mest interessante faglige spørsmålene i verden de siste årene. På den andre side var innholdet i store deler av debatten – for eksempel om den genetiske utviklingen hos en bestemt undergruppe av koronavirus – et område svært få har befattet seg med. Store deler av debatten har dermed foregått mellom så få personer at man kan følge en stor andel av debattdeltagerne gjennom hele den offentlige samtalen.

Men før vi kommer dit, må vi se på hvordan laboratorieforklaringen kom til å bli stemplet som en konspirasjonsteori.

I begynnelsen var laboratoriehypotesen ikke stemplet som en konspirasjonsteori

Det var nemlig ikke gitt at det skulle være slik. For gjennom nå frigitte dokumenter kan vi følge hvordan ledende virusforskere og helsebyråkrater i starten selv hadde mistanke om at pandemien var et resultat av forskningsaktiviteter de selv var initiativtagere til.

Historien starter 10. januar 2020, da den australske virusforskeren Edward Holmes, på vegne av Shanghai Public Health Clinical Center & School of Public Health offentliggjorde virussekvensen som hadde skapt epidemien i Wuhan.

Kontrasten var tilsynelatende stor til den første SARS-epidemien, da Kina nektet å dele informasjon om utbruddet med omverden.

Publiseringen av genomet ble derfor hyllet som en internasjonal milepæl innen internasjonalt forskningssamarbeid. «Dette er potensielt et veldig viktig øyeblikk innen det globale helsesamarbeidet som må feires», uttalte Jeremy Farrar, direktør for den ideelle organisasjonen Wellcome Trust som blant annet har gitt substansielle bidrag til global virusforskning.

Men flere ubehagelig spørsmål dukke snart opp. Leder for USAs folkehelseinstitutt, Centers for Disease Control and Prevention (CDC), Dr. Robert Redfield, forteller at han tok personlig kontakt med Anthony Fauci i National Institute of Allergy and Infectious Diseases (NIAID) for å understreke betydning av å etterforske muligheten både for naturlig overføring og for en laboratorielekkasje. Men Redfield ble så ekskludert fra de fremtidige samtalene om dette, som han i ettertid lærte om at hadde funnet sted. «Målet var å ha bare ett narrativ» har Redfield i ettertid forklart til Vanity Fair.

Men på samme tid var man internt i NIAID og NIH i ferd med å kartlegge egne samarbeider med forskningsmiljøet i Wuhan. Og forskere som analyserte viruset utenfor disse institusjonene begynte å stille spørsmål om hvorvidt et slikt virus kunne ha oppstått naturlig.

I følge Farrars gjengivelse av hendelsesforløpet ringer han til Holmes den 28. januar for å diskutere muligheten en lablekkasje, men uten å komme til noen konklusjon om dette. Samtidig nøster den danske virusforskeren Kristian Andersen også i trådene. Hans analyser av viruset har avdekket flere trekk som peker i retning av manipulering, og han har samtidig flagget flere studier med tidligere eksperimenter utført av forskere i USA og Kina med manipulering i koronavirus.

Andersen tar kontakt med Holmes for å diskutere funnene. Det han har oppdaget er et lite område av viruset med potensielt stor betydning: Et furinspaltingssted.

Funksjonen til slike spaltningsteder er at det tillater virusets piggprotein å spalte seg om det eksponeres for furin, som er et stoff blant annet mennesker skiller ut. Dermed får viruset dramatisk bedre bindingsegenskaper. Slik furinspaltingssteder forekommer naturlig i mange virus, men er tidligere også blitt kunstig satt inn i blant annet SARS1-viruset i forskningsøyemed. Og Andersen mistenker at furinspaltingstedet til SARS-CoV-2 viruset kan være et resultat av et tilsvarende eksperiment.

Funnet til Andersen løftes fort oppover i hierarkiet. 31. januar setter Farrar Andersen i direkte kontakt med Anthony Fauci. De utveksler synspunkter på telefon og epost, der Andersen forklarer at de har gjort funn som er«inkonsistent med forventningene fra evolusjonslæren», og at de nå er i ferd med å sette sammen en gruppe som vil se nærmere på dette.

Dagen etter inviterer Farrar en telekonferanse mellom Fauci og til sammen syv amerikanske og europeiske virusforskere. Dette er et viktig møte: Det finnes mange virusforskere i verden, men det finnes ganske få i Vesten som har spesialisert seg på den undergruppen av koronavirus som finnes i Kina. I timene før telekonferansen diskuterer Fauci og helsedirektør Collins i NIH seg i mellom hvorvidt arbeider i Wuhan som er utført på det nærmest beslektede viruset til SARS-CoV-2, har hatt finansiering fra USA. Collins skriver at det «ikke er holdepunkter for dette», mens Fauci på sin side presiserer at de vil «behøve flere detaljer» for å finne av det.

Det har gått tre uker siden virussekvensen for SARS-CoV-2 ble offentliggjort, og ennå er laboratoriehypotesen definitivt ingen konspirasjonsteori.

Telefonkonferansen og debatten som kunne gjøre skade på vitenskapen

Fra telekonferansen som begynner senere denne dagen, tas det omfattende notater fra deltagernes respektive synspunkter. Innholdet i disse notatene er aldri blitt direkte frigitt.

Men i januar 2022 blir notatene fra telekonferansen fremvist for medlemmer av den amerikanske kongressen. Disse kongressmedlemmene har skrevet et sammendrag av innholdet, som nå er offentlig.

Av notatene fremkommer det at flere av deltakerne på telekonferansen var enige med Kristian Andersens opprinnelige analyse om at det er sannsynlighetsovervekt for at dette er et manipulert virus som har unnsluppet laboratorieforvaring.

Motargumenter mot denne oppfatningen ser ut til å i hovedsak ha blitt anført Ron Fouchier og Christian Drosten. Argumentene fra Fouchier er imidertid ikke bare av virologiske art, men pensler også over på de politiske implikasjonen og behovet for å forhindre en debatt om dette spørsmålet: «Påstanden om at nCoV-2019 kan ha blitt konstruert og sluppet ut av mennesker (tilfeldig eller med vilje) må understøttes av sterke data, utover enhver rimelig tvil. Det er bra at denne muligheten ble diskutert i detalj med et team av eksperter. Likevel vil ytterligere debatt om slike anklager unødvendig distrahere toppforskere fra deres aktive plikter og gjøre unødvendig skade på vitenskapen generelt og vitenskapen i Kina spesielt», fremkommer det av Fouchiers notater som ble sirkulert på e-post dagen etter telekonferansen.

Samme dag skriver helsedirektør Francis Collins (NIH) en e-post til gruppen der han anfører at Fouchier og Drosten har rett i at naturlig opphav er «mest sannsynlig». I likhet med Fouchier anfører også han argumenter om hvorfor hvorfor temaet helst ikke bør bli diskutert i offentligheten.

Collins foreslår derfor å bruke WHO for å dementere teorien: «Et tillitsvekkende rammeverk (WHO virker egentlig som det eneste alternativet) er nødvendig, ellers vil konspirasjonsstemmene raskt dominere, og gjøre stor skade på vitenskapen og internasjonal harmoni...», skriver han i e-posten.

I oppfølingen av telekonferansen arbeider gruppen videre med to spor for å dementere muligheten for at epidemien kan ha oppstått som følge av et labuhell. På vegne av gruppen koordinerer Jeremy Farrar fra Wellcome Trust med WHO for å få organisert en internasjonal granskning av virusopphavet, der gruppen selv har til hensikt å oppnevne flere av medlemmene av granskningen.

Utdrag fra e-post korrspondanse mellom Fauci, Collins og Farrar
Utdrag fra e-post korrspondanse mellom Fauci, Collins og Farrar

Den proksimale opprinnelsen til en forskningsartikkel

Det andre sporet handler om å skrive en vitenskapelig artikkel om virusopphavet, der konklusjonen på artikkelen til slutt blir at labhypotesen diskrediteres. Interessant nok blir arbeidet med denne artikkelen utført av flere av de forskerne som opprinnelig anførte muligheten for at viruset ikke hadde oppstått naturlig.

Artikkelen, som blir publisert i Nature 17. mars 2020, får navnet «The proximal origin of SARS-CoV-2». Den blir etter hvert et svært viktig referansepunkt i den vitenskapelige debatten i offentligheten. Som forfattere står Kristian G. Andersen, Andrew Rambaut, W. Ian Lipkin, Edward C. Holmes og Robert F. Garry. Av disse er det bare Lipkin som ikke er en del av den dokumenterte dialogen med Fauci og Collins.

Og av korrespondansen fremkommer det også at denne artikkelen, som utformes i de tre påfølgende dagene etter telekonferansen med Fauci og Collins, skrives i dialog med de amerikanske helsetoppene om hva innholdet skal være.

4. februar mottar Fauci et utkast til artikkelen, der Farrar på vegne av seg selv og medforfatterne forklarer at de fremdeles holder muligheten åpne for en lablekkasje og at viruset kan ha utviklet seg i laboratoriedyr.

«...[Eddie Holmes] 60–40 lab. Jeg er 50–50...», skriver han i en e-post til Fauci.

Farrar viderebringer også et innspill fra artikkelforfatter Edward Holmes: «å argumentere mot direkte manipulasjon, men for serial passaging er fremdeles en mulighet» i artikkelen. Slik serial passaging er en manipulasjonsteknikk anvendt i laboratorium der virus dyrkes i iterasjoner, med sikte på å observere virusets evolusjon eller å fremavle nye egenskaper. Men denne muligheten får negativ respons fra Fauci:

«???Serial passaging i ACE2-transgene mus»», skriver han i det som antagelig er en henvisning til et tidlig utkast av artikkelen.

Transkribert utdrag fra korrespondanse mellom Anthony Fauci og Jeremy Farrar
Transkribert utdrag fra korrespondanse mellom Anthony Fauci og Jeremy Farrar

ACE2-transgene mus er forsøksdyr som er genmodifisert til å uttrykke reseptoren ACE2. Denne reseptoren uttrykkes av rekke celler i menneskekroppen, og er den viktigste reseptoren SARS-CoV-2-viruset benytter for å trenge inn i menneskeceller. Å sette ACE2-transgene mus i sammenheng med SARS-CoV-2-viruset er ingen spøk for amerikanske virusforskere: For bruk av slike mus i forskningsøyemed ble først utviklet på UNC Chapel Hill i North Carolina for å forske på koronavirus. Derfra er teknikken blitt eksportert til det kinesiske virusforskningsmiljøet i Wuhan i regi av den ideelle organisasjonen EcoHealth Alliance, ledet av britisk-amerikanske Peter Daszak. Litt senere skal Daszak også bli en av dem som oppnevnes til å delta i WHO-granskningen av virusopphavet.

Syv dager før denne e-postutvekslingen var Fauci blitt orientert om at hadde finansiering fra hans organisasjon. Og av Ecohealth Alliances årsrapportering fremgår det at kinesiske forskere opprinnelig ikke hadde tilgang til slike ACE2-transgene mus, og at dette forsinket progresjonen i arbeidet. Tillatelse til å eksportere slike mus ble så gitt, slik at arbeidet med denne type eksperimenter kunne begynne fra og med 2016.

Hvorvidt Fauci på dette tidspunktet selv var klar over at hans eget byrå hadde medvirket til å tilgjengeliggjøre slik mus for forsøk med koronavirus i Wuhan, synes uklart. Av den forutgående korrespondansen mellom helsetoppene Fauci og Collins fremstår det som om de to så langt bare så vidt har begynt å nøste i omfanget av dette samarbeidet. Det som likevel synes klart at Fauci, uavhengig av om han kjenner omfanget av byråets samarbeider i Wuhan, ikke synes å være begeistret for å forfølge denne ledetråden.

Snaut to uker etter disse diskusjonene er artikkelen mer eller mindre klar. 17. februar publiseres et preprint av artikkelen, og 6. mars sender artikkelforfatter Kristian Andersen en epost til Fauci, Collins og Farrar der han informerer om at artikkelen nå er blitt akseptert for publisering i Nature Medicine.

«Takk igjen for råd og lederskap under arbeidet med artikkelen om opphavet til SARS-CoV-2», skriver Andersen til de tre.

Utdrag fra e-post korrespondanse mellom Kristian Andersen og Anthony Fauci
Utdrag fra e-post korrespondanse mellom Kristian Andersen og Anthony Fauci

Og i den endelige artikkelen som blir publisert av Nature Medicine 17. mars med tittelen «The proximal origin of SARS-CoV-2» er tvilen om hvorvidt SARS-CoV-2 er et laboratoriemanipulert virus, nærmest helt ryddet av veien:

«Vår analyse viser helt tydelig at SARS-CoV-2 ikke er en laboratoriekonstruksjon eller et målrettet manipulert virus», skriver forfatterne.

Dermed var det første og kanskje viktigste skrittet tatt for å stemple laboratoriehypotesen som en konspirasjonsteori.

Ubeskrevet arbeid

Men hva hadde skjedd med 50–50 og 60–40, sannsynlighetene Farrar og Holmes tidligere hadde nevnt for laboratoriehypotesen? Forskerne selv sier at de underveis i arbeidet fikk vite mer om virusets egenskaper.

Fra artikkelen selv er det imidlertid ikke helt enkelt å få grep om akkurat hva de skal ha lært. Argumentene som gis her for hvorfor slik manipulasjon kan utelukkes, er særlig interessante: I seksjonen der dette drøftes, skriver forfatterne at SARS-CoV-2s furinspaltingsted, som Andersen selv var blant de første til å oppdage og varslet amerikanske helsemyndigheter om, ville forutsatt «forutgående isolering av et progenitorvirus med svært høy genetisk likhet, som ikke er beskrevet». Og «gjentatt passasje i cellekultur eller dyr med ACE2-reseptorer som ligner på mennesker, men slikt arbeid har heller ikke tidligere blitt beskrevet». Det er mekanismer som minner om det Farrar og Holmes hadde diskutert med Fauci bare noen få uker tidligere. Fauci svarte med tre spørsmålstegn. Kanskje kjente ingen av dem til slikt arbeid.

Men noen i de amerikanske helsemyndigheter burde kjent til slike arbeider. For gjennom EcoHealth Alliance hadde amerikanske myndigheter finansiert prosjekter som stod for innsamling av hittil ukjente SARS-koronavirus, og som hadde fremstilt dyr som var genmodifisert til å etterligne ACE-2 reseptoren som disse virusene kunne testes ut på. Alt dette foregikk med EcoHealth Alliances viten og bistand i Wuhan.

Men alt dette er ennå ukjent i offentligheten. Og i den offentlige debatten som fulgte om opphavet til SARS-CoV-2, viser Fauci ved flere tilfeller til nettopp denne artikkelen for å understøtte at SARS-CoV-2 viruset har naturlig opphav, men det opplyses aldri om – hverken av Fauci eller i selve artikkelen – at Fauci selv har medvirket i utarbeidelsen av den.

Et par måneder etter publiseringen mottar vitenskapsjournalist Jon Cohen i Science en anonym e-post fra en person med detaljkunnskap om hvordan artikkelen hadde blitt til.

Avsender fremhever at de oppgitte forfatterne i utgangspunktet anførte en lablekkasje som det mest sannsynlige, men at denne gruppen samtidig heller ikke hadde dybdekunnskap om koronavirus. På telekonferanse hadde de dermed blitt «skolert» av andre og mer erfarne forskere innen dette fagfeltet som fikk dem til å endre syn. Tipseren anfører derfor at forfatterne av The Proximal Origin of Sars-CoV-2 har brukt andres argumenter uten å kreditere dem. På egen blogg har Cohen nylig forklart at han sendte dette tipset direkte til artikkelforfatter Kristian Andersen, som igjen videresendte dette til Fauci og Farrar for å koordinere et svar tilbake til Cohen. Svaret førte til at Cohen la vekk tipset, noe han i dag sier han angrer på.

Artikkelens blir uansett raskt en av de klart mest innflytelsesrike forskningsartiklene om opphavet til SARS-CoV-2, og bidrar dermed sterkt til å avslutte debatten om dette i akademiske kretser. I ettertid har likevel flere av forfatterne distansert seg fra innholdet eller fra virkningen det skal ha hatt. Medforfatter Ian Lipkin har tilkjennegjort at han ikke lenger står inne for den. Og Edward Holmes ga nylig et intervju hvor han nedspiller betydningen av artikkelen.

«Det er bare en artikkel, du kan være uenig om du vil», uttalte Holmes tidligere i høst.

Men for Collins og Fauci synes formålet med artikkelen den gangen ha vært nettopp å bidra til å gjøre det vanskeligere å være uenig. Det ble bekjentgjort av Collins i en e-post til Fauci 16. april, der han skriver at han hadde håpet artikkelen ville få slutt på den «destruktive konspirasjonen».

Transkribert epost mellom Francis Collins
Transkribert epost mellom Francis Collins

Ingen interessekonflikter

«The proximal origin of SARS-CoV-2» var imidlertid bare et av flere innsatsområder for å hindre uønsket diskusjon om laboratoriehypotesen.. For samtidig som arbeidet med artikkelen pågår, tar også EcoHealth Alliance, som har vært den amerikanske samarbeidspartneren til de kinesiske virusforskerne i Wuhan, egne grep.

I starten av februar 2020 sirkulerer leder for Ecohealth Alliance, Peter Daszak det første utkastet til et opprop der «konspirasjonsteorier som sår frykt, sprer rykter og bygger på fordommer som setter det globale samarbeidet og innsatsen mot viruset i fare», fordømmes. Det er dette oppropet som snart – 19. februar – skal publiseres i Lancet.

Her oppstår et viktig spørsmål: Hvordan vil offentligheten reagere på et opprop om at laboratoriehypotesen er en konspirasjonsteori som er organisert av en person som selv har arbeidet tett med viruslaboratoriene som eventuelt kunne vært kilden for en viruslekkasje? Men det spørsmålet får ikke umiddelbart noe svar: I oppropet erklærer nemlig Daszak og medforfatterne at de «ikke har interessekonflikter» knyttet til innholdet.

Det er imidlertid ikke fordi Daszak selv ikke forstår at en slik interessekonflikt finnes: I den interne dialogen mellom forfatterne av oppropet og andre bidragsytere til samarbeidet med forskningsmiljøet i Wuhan foreslår Daszak at både han selv og andre andre bidragsytere til dette forskningssamarbeidet skal unnlate å stå som forfattere av oppropet de selv har skrevet, for å «maksimere sin uavhengige stemme».

Utdrag fra Peter Daszaks e-poster
Utdrag fra Peter Daszaks e-poster

Daszak velger til slutt likevel å signere, men uten å avsløre at det er han som er hovedforfatter. I stedet ser det for leseren ut som Charles Calisher, en professor emeritus ved Colorado State University, er hovedforfatter – ved at alle tilsluttede oppgis i alfabetisk rekkefølge. I ettertid har Calisher selv distansert seg fra brevets innhold. Til ABC nyheter uttalte han i fjor at han mener «viruset mest sannsynlig kommer fra laboratorium». Det skal gå nesten halvannet år – til juni 2021 – før Lancet publiserer et addendum til oppropet, der Daszak ble bedt å redegjøre for sine interessekonflikter i form av forskningssamarbeidet om koronavirus med forskningsmiljøet i Wuhan.

Frivillige overtar granskningen

I e-posten av 16. april beklaget altså Collins seg overfor Fauci over at «konspirasjonsteoriene» likevel ikke stilnet helt: Enkeltpersoner i Trump-administrasjonen, som utenriksminister Mike Pompeo ytrer seg om laboratoriehypotesen. Den norske vaksineforskeren Birger Sørensen kommer sammen med en britisk professor, Angus Dalgleish, med kontroversielle uttalelser, som dekkes i både NRK og Minerva og utenlandske medier. Men hverken Pompeo eller Sørensen og Dalgleish kommer med argumenter som lykkes i å overbevise mange forskere.

I det store og det hele lykkes derfor «The proximal origin of SARS-CoV-2» i Nature Medicine og oppropet i Lancet med målet om å forme debatten virusopphavet. De fleste store medier og de fleste vitenskapelige tidsskrifter synes enige om at laboratoriehypotesen i alle sine utforminger i beste fall er elendig vitenskap, i verste fall farlige konspirasjonsteorier. Dermed blir det også ubehagelig og risikabelt for både forskere og journalister å forfølge løse tråder i denne hypotesen. For hvem vil vel stemples som konspirasjonsteoretiker? Og her kunne diskusjonen om opphavet også endt.

Men en liten gruppe mennesker på internett, spredt over mange kontinenter, med variabel kompetanse og helt forskjellige faglige bakgrunner, ville det annerledes. Denne gruppen, noen anonyme og noen under fullt navn, var trolig avgjørende viktig for at debatten aldri døde helt. Direkte og indirekte bidro denne gruppen også til å grave frem den informasjonen som gjorde det mulig å skrive denne introduksjonen – om hva amerikanske helsemyndigheter og ledende forskere diskuterte i den første, avgjørende tiden etter utbruddet i Wuhan, og om hva slags forskning de hadde bidratt til i den kinesiske byen.

Enten laboratoriehypotesen til slutt ender opp med å bekreftes eller å falsifiseres, bidro denne lille gruppen mennesker på internett til å grave frem informasjon som endret hele samtalen om et av vårt de siste års store faglige spørsmål.

Gruppen kalte seg «Decentralized Radical Autonomous Search Team Investigating COVID-19» – forkortet DRASTIC. Denne artikkelserien forteller deres historie.

Den andre artikkelen i serien:

Et drastisk samarbeid – Sjelden har en samling av mennesker som møttes på Twitter – noen anonyme, noen under fullt navn, noen med relevant fagbakgrunn, andre ikke – påvirket en tung og komplisert faglig diskusjon i så stor grad.

Den tredje artikkelen i serien:

Historien om hvordan en anonym twitterkonto fra Bengal endret debatten om opphavet til SARS-CoV-2 – Uten andre hjelpemidler enn egen nysgjerrighet og Google Translate fant en anonym inder i 20-årene frem til en gruvesjakt der flere ble syke med det legene antok var et ukjent koronavirus i 2013. Virusprøver fra gruvesjakten ble fraktet til Wuhan, der det forut for pandemien ble utført upubliserte arbeider.

Powered by Labrador CMS