DEBATT

Kjønnspolitikk: Den som sier imot er en idiot

Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig. Derfor er jeg villig til å stå i en storm av leserbrev, kommentarfeltangrep og artikler i media, og se på at naturvitenskap blir latterliggjort av minister og aktivister.

Publisert   Sist oppdatert

– Hvorfor går en godt likt og kjent lokal person som deg ut nasjonalt med budskapet «nei til radikal kjønnsideologi», når de fleste ikke vil forstå hva det betyr?

Det spurte kona meg om da jeg fortalte hva jeg valgte å engasjere meg aktivt i temaet i november 2019. Svaret er at det tar lang tid å sette seg inn i omfanget av identitetspolitikk. Jeg var klar over at i begynnelsen vil mange ikke forstå og det ville innebære stor risiko å bli stemplet av mange – noe som også skjedde.

Hets og latterliggjøring fra minister og aktivister. Hvordan kan en kristen politiker vise til naturvitenskap som grunnlag for antall kjønn? Jeg har til tross for det opplevd enormt med støtte fra grasrota – arbeidsfolk og foreldre begynner å forstå at det står om ytringsfrihet, trosfrihet og våre barns rett til vern.

Naturvitenskap latterliggjort av minister og aktivister

Når statsråd Trine Skei Grande kalte meg «gripende dum» på Stortingets talerstol, er det en indikator på at hun ikke til fulle forstår at Stortinget er de folkevalgtes talerstol og at det innebærer visse forventninger til form. Stortingsrepresentant Anette Trettebergstuen (Ap) med flere har forsøkt å tegne et uriktig bilde av meg, at jeg er imot mangfold. Det er jeg ikke. Jeg er glad i mine homofile venner og kollegaer. Jeg har derimot stilt kritiske spørsmål til at Trettebergstuen og Ap med flere partier bygger sine politiske lovendringsforslag på radikale teorier og mangelfull vitenskap. Teorier jeg mener våre barn vil måtte lide konsekvensene av ved forslag om at det finnes flere enn to kjønn, innføring av statlig regissert kjønnsforvirring og potensielt medisinsk overbehandling.

Lær av andre lands feilgrep

Vårt samfunn er i en bevegelse mot noe mange ikke har skjenket nok oppmerksomhet – men som vi kan se på andre land. Katrine Jebsen Moore skriver i Minerva om hendelser i Canada fra 2016, der en identitetspolitisk lovendring ville bestemme hva man må si til folk, noe som gjør at ytringsfriheten ikke er fri lenger. Professor Jordan B. Peterson ble kjent over natten for å poengtere hva som sto på spill mens han sto imot radikale lovendringer, massiv hets og kollegiale underskriftskampanjer. Lignende lovendringer står nå for døren i Norge. Noen er allerede innført. Som nevnt dreier min egen bekymring seg først og fremst om våre barn.

Kjønnskategorisering av barns adferd

FRI – Foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold og mange politiske partier tror på ideen, eller teorien, om at barn «kan være født i feil kropp». Eller er tildelt feil kjønn ved fødsel. Det er kanskje derfor FRI og organisasjonens leder, Ingvild Endestad, kjemper for at jordmødre skal ha kunnskap om «kjønnskategorisering» av barn, ref. deres politiske platform §3.1.

Jordmødre har frem til nå observert og registrert kjønn ved fødsel. Men dette er tydeligvis ikke rett metode? For i FRI sitt program §3.1 mener FRI «at jordmødre, helsestasjoner og andre med ansvar for å følge opp gravide og barn i deres to første leveår, må ha kunnskap om seksualitet, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og kjønnskategorisering.» Men hva slags kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller seksualiteter er det FRI mener kommer til syne de to første årene? Skal jordmødrene se etter homofil eller lesbisk adferd? Hvordan? Skal de observere om ettåringen foretrekker blått fremfor grønt? Skal mødrene læres opp i FRI sin kjønnsideologi så de selv kan lete etter tegn på at ettåringen er tildelt feil kropp eller kjønn?

Til å lære opp jordmødre og annet helsepersonell i kjønnskategorisering har FRI m.fl. innhentet professor Diane Ehresaft til å formidle sin kunnskap. Hun har utviklet begrepet og lansert «kjønnskreative barn» i en av sine bøker, og beskriver at du kan se på babyer og småbarn at de er født i feil kropp. Hvordan? Eksempelvis ved at 2-3-årige jenter og gutter ser ned mellom bena og sier «kan jeg vokse ut en?» eller «kan jeg klippe den av?». Fra slike utspill av barnemunn konkluderer professor Ehrensaft at det er et tydelig røyksignal om misnøye med kjønnet barnet har fått «tildelt ved fødsel».

Skeiv Ungdom presenterer vidunderkuren til våre barn

I «Restart», et foredrag for skolebarn, hører vi FRIs ungdomsorganisasjon, Skeiv Ungdom, si at dersom barna sier de er født i feil kropp, så er de det. Foreldre må ta alt slikt på alvor. Det gjentar Ehrensaft som også sier at foreldre må lete etter hint og ta barna på alvor. Kjønnsbekreftende behandling «er veldig virksom», ifølge foredraget Skeiv Ungdom holdt på Namsos 2019.
Lenke til transkripsjon:

http://www.xn--tokjnn-eya.no/skeiv-ungdom---resett-foredrag.html#

Terapi for barn med kjønnsdysfori påstår de at «helt uvirksomt», men det er en alvorlig feil. De løfter fram at løsningen er kjønnsbekreftende behandling som er noe som innebærer behandling med hormoner og pubertetsblokkere. Skeiv ungdom er pådriver for noe som har den konsekvens at det kan bli igangsatt kjemisk sterilisering der ungdom blir pasienter på livstid. Den Norske Legeforening skriver også at «hormonbehandling er vist å gi økt depressivitet og selvmordsatferd hos ungdom».

Det er verdt å vite at forskning fra flere land viser at opptil 80-90 % av barn/ungdom vokser av seg sin kjønnsinkongruens. Puberteten er en utviklingsprosess. Å utvikle seg fra barn til voksen er en voldsom prosess for de fleste av oss. Derfor bør barn og unge få utvikle seg uten innblanding fra sexologer eller bli utsatt for undervisningen til Skeiv Ungdom og FRI, slik at de faller på plass i seg selv som de er. Derfor ser jeg med bekymring på at Skeiv Ungdom og FRI skal få ukritisk tilgang til våre barn og skoleungdom. For hva skjer egentlig i hodet til et barn når de blir fortalt at om de bryter med et stereotypisk kjønnsrollemønster kan de være født i feil kropp? Det vet vi ikke, men vi ser en mangedobling siden 2012 som utgjør årlig økning på 100% av barn og ungdom med kjønnsinkongruens. Hvordan er foreldresituasjonen?

Foreldre som er kritiske til FRI-relaterte organisasjoners anbefalte løsning får et stort problem. Fordi om de nøler eller er kritisk til kjønnsbytte for sitt barn, blir de anklaget for ikke å samarbeide med barnet, at de ikke lytter til barnets følelser og det blir fortalt dem at det er foreldrene som har problemer, ikke barna. Jeg er blitt fortalt av svenske foreldre at barnevernet i Sverige kobles på om de ikke støtter barnet i sine ønsker om å endre kjønn. Vil det samme skje i Norge?

Etter at mitt engasjement ble kjent, har jeg blitt kontaktet av flere foreldre også i Norge. De forteller meg hårreisende historier om behandlingsvillige «fagfolk» som ikke vil høre snakk om at barn kan angre på hormonbehandling. Jeg blir fortalt om gråtende foreldre som får høre at den eneste måten å få deres lille jente til å få det bra er å gjøre henne steril, fylle henne med hormoner, gi henne flatt bryst og skjeggvekst. Tenk at det finnes pådrivere som overbeviser barn og foreldre om at først da vil barnet kunne bli lykkelig igjen – når vi vet at mellom 80 og 90 prosent vokser av seg dysforien om de ikke utsettes for bekreftende behandling.

Er kjønnskorrigerende behandling rett løsning for barn og ungdom?

Nei. Etter en oppsiktsvekkende dokumentar av SVT2 «Uppdrag Granskning» har regjeringen i Sverige beordret en utredning om kunnskapsmangler innen kjønnsdysfori og behandlingsalternativ. Resultatet viser kunnskapsmangler i de fleste områdene – og barna har dermed beviselig blitt forsøkskaniner basert på ideologisk teori.

For personer uten kjønnsdysfori, er aldersgrensen for sterilisering 25 år i Sverige. Barnelegen Mats Reimer tar til orde for at det er rimelig å sette tilsvarende aldersgrense for medisinsk behandling av kjønnsdysfori og kjønnsinkongruens.

Ikke skad barna våre!

Jeg gjør ikke forskjell på folk og det spiller ingen rolle for meg hvilken legning noen har. Voksne folk må gjerne identifisere seg som hva de vil og korrigere sitt kjønn. Men våre barn fortjener at noen tør å si stopp, la oss bli klokere før vi gjør noe galt. Vi kan ikke la politisk korrekthet og ideologisk teori være årsaken til at vi setter i gang vår tids største medisinske skandale. Våre barn og ungdom må vi gjøre alt vi kan for å ivareta best mulig, og det er dette prinsippet vi må bygge politikk på: Primum Non Nocere – «først av alt, ikke å skade».

Derfor er jeg villig til å stå i en storm av leserbrev, kommentarfeltangrep, artikler fra media og se på at naturvitenskap blir latterliggjort av minister og aktivister. Fordi barna kommer før de voksnes behov. Og bevisbyrden og forklaringsproblemet er det faktisk ikke jeg som har. Det er det de som hevder barn blir født i feil kropp som er ansvarlig for. I mellomtiden må vi våge å diskutere ideologiske teorier som leder til at barna våre blir skadet for livet.