Forsvaret av Finnmark – en siste gang

To nye tilsvar er kommet i debatten undertegnede startet i Minerva 21. mai om hvordan Finnmark kan forsvares: Det første, fra oberstløytnant Terje Bruøygard, løfter blikket fra de operasjonelle og taktiske spørsmålene om hvordan Finnmark kan eller ikke kan forsvares, og legger i stedet hovedvekten på sikkerhetspolitiske spørsmål om Norges forhold til NATO.

Det andre, fra oberstøytnant Aleksander Jankov, holder seg på det operasjonelle nivå, og ser blant annet på hvordan effektive bakkestyrker i Finnmark kan se ut – men har et mindre skarpt fokus på de økonomiske rammene.

Først til Bruøygards artikkel: I denne artikkelen velger han i stor grad å skifte tema fra spørsmålene jeg stiller, og som han tar opp i sitt første tilsvar. I stedet vil han diskutere sikkerhetspolitiske spørsmål og Norges forhold til NATO. Det forstår jeg godt, for så vidt som det er en utakknemlig oppgave å skulle forsvare det nåværende operasjonskonsept. «Vår største strategiske utfordring ligger ikke i hvordan Forsvaret skal reagere på et slikt tenkt scenario, og følgelig blir ikke det taktiske problemet med E6 særlig interessant heller», sier han. Vårt egentlige problem er å finne ut hvordan vi skal være en god alliert i NATO og samtidig ha et godt naboforhold til Russland.